Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Toppsaker - Økonomi

Bilfritt byliv: Oslos store prestisjeprosjekt koster 100 millioner i året - ny rapport klarer ikke å måle effekten

Nettavisen-logo Nettavisen 22.05.2020 Magnus Blaker
Forbud mot privatbiler i Grensen, som binder sentrum øst og vest sammen, er et av de viktigste grepene i Bilfritt byliv. Men ifølge en ny rapport har en ikke klart å dokumentere at det har blitt mer syklister og fotgjengere i byen som følge av prosjektet. © Magnus Blaker Forbud mot privatbiler i Grensen, som binder sentrum øst og vest sammen, er et av de viktigste grepene i Bilfritt byliv. Men ifølge en ny rapport har en ikke klart å dokumentere at det har blitt mer syklister og fotgjengere i byen som følge av prosjektet.

Nå lover byrådet at vi bare har sett starten i kampen mot bilene i Oslo.

Da dagens byråd tok over makten i Oslo i 2015 var det et prestisjeprosjekt som overgikk alt annet, nemlig å gjøre hele området innenfor Ring 1 i hovedstaden bilfritt.

Planene var svært kontroversielle, og prosjektet har siden gjennomgått betydelige endringer i både organisering og målsetning - og ble omdøpt til Bilfritt byliv.

Les også: Slik ble MDGs prestigeprosjekt Bilfritt byliv motarbeidet av Oslo kommune (+)

Det endelige resultatet har blitt at alt av vanlige parkeringsplasser på gatenivå har blitt fjernet, det er ikke lenger mulig kjøre mellom sentrum øst og vest - og en håndfull gater er omgjort til gågater.

Prioriteringene som ligger i BIlfritt byliv.Foto: () © Leveres av Nettavisen Prioriteringene som ligger i BIlfritt byliv.Foto: ()

Sliter med å finne effekter

Konsulentselskapet Sweco har hatt oppdraget med å følge hele prosjektet fra starten.

Sluttrapporten på 144 sider beskriver gjennomgående at datagrunnlaget er for dårlig til å trekke noen klare konklusjoner om prosjektet har hatt ønsket effekt. Kort sagt er målemetodene for dårligere, for tilfeldige og har smutthull som gjør at tilfeldighetene blir for store.

De skriver at det også har skjedd så mye annet i og rundt sentrum at det er vanskelig å si noe om de effektene som måles kan relateres til prosjektet.

Fremkommelighet for gående og syklende har vært hovedmålet med prosjektet, og Sweco konkluderer i sin rapport på følgende måte:

- Det har med bakgrunn i innsamlet data ikke vært mulig å trekke noen konklusjoner vedrørende trafikale effekter for gående og syklende innenfor programområdet.

Deler av datagrunnlaget viser en nedgang i både syklister og fotgjengere de siste årene.

Utviklingen i perioden 2016 til 2019, som er referanseperioden for Bilfritt byliv, er ikke entydig positiv for syklister og fotgjengere.Foto: () © Leveres av Nettavisen Utviklingen i perioden 2016 til 2019, som er referanseperioden for Bilfritt byliv, er ikke entydig positiv for syklister og fotgjengere.Foto: ()

Har vært en trafikkreduksjon

Rapporten mener likevel å kunne dokumentere at det har vært en nedgang i trafikken i sentrum.

- Det konkluderes med en trafikkreduksjon på 11 % i perioden 2016 til 2018. Mellom 2018 og 2019 har nedgangen vært 19 %. Reduksjonen det siste året er også størst i sentrum vest, som har hatt en reduksjon på 36 %. Tilsvarende har sentrum øst hatt en reduksjon på 8 %.


Endringer i parkeringsplasser antas av Sweco å være blant det viktigste som har redusert trafikken.
Foto: () © Leveres av Nettavisen Endringer i parkeringsplasser antas av Sweco å være blant det viktigste som har redusert trafikken. Foto: ()

Sweco mener at tiltakene har gjort det vanskeligere å være bilist i sentrum:

- Tiltakene som går på omskilting av gater har hatt en tydelig dokumentert lokal effekt. Selv om trafikk ofte flyttes til en alternativ trasé, kan tiltakene også ha bidratt til den totale reduksjonen gjennom å gjøre kjøring i sentrum vanskeligere.

Les også: Jonas Gahr Støre har fått bot etter å ha tatt «en spansk en»

- Totalt sett gir resultatene fra registreringene et entydig bilde av at trafikknivået i sentrum har gått betydelig ned i løpet av perioden, men det er ikke mulig å knytte dette opp mot enkelttiltak, påpeker Sweco.

- Handler om mye mer enn bare å redusere trafikken

Det er byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG) som har ansvaret for Bilfritt byliv, og hun mener rapporten ikke kan brukes som en dom over hele prosjektet.

- Dette er jo ikke en rapport for å evaluere hele prosjektet, men for å få et bilde av hvordan trafikken har utviklet seg. Bilfritt byliv-satsingen handler om mye mer enn bare å redusere trafikken. Målet er å legge til rette for mer byliv, blant annet ved å frigjøre plass fra bilen, sier Marcussen til Nettavisen.

Hun forteller at prislappen for prosjektet er vanskelig å anslå.

- Endringene i sentrum er finansiert via flere satsinger, så det spørs hvordan man regner på det. Det koster ikke så mye å stenge gater og fjerne parkeringsplasser, men gateopprustninger og lignende koster mye, selv om dette er godt brukte penger som kommer innbyggerne og næringslivet til gode. Grovt regnet kan man si at det har kostet omtrent 100 millioner i året å ruste opp gater og møteplasser, etablere flere lekeplasser og gjennomføre mange andre små og store tiltak som gjør byen triveligere og mer attraktiv.

Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG)Foto: Fredrik Varfjell(AFP) © Leveres av Nettavisen Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen (MDG)Foto: Fredrik Varfjell(AFP)

- Ved å få på plass flere grøntområder og parker, lage flere gågater og ruste opp gater og plasser slik at flere ønsker å bruke dem, får vi en triveligere og livligere by, mer tilrettelagt for dem som bor og ferdes her. Erfaringer fra andre byer viser at næringslivet blomstrer når folk får flere hyggelige gågater med lite trafikk som de kan handle i.

Les også: En halv million mennesker er borte fra Karl Johan

- Det er klart at slike trafikkregistreringer alltid vil ha et element av usikkerhet. Sweco er tydelig på at resultatene fra registreringene totalt sett gir et entydig bilde av at trafikknivået i sentrum har gått betydelig ned i løpet av perioden. Det er det viktigste.

 

- Det er fantastiske nyheter at biltrafikken har blitt redusert med omtrent 30 prosent siden vi satt i gang arbeidet i 2016. Det er vanskelig å måle nøyaktig hvor mye reduksjon de forskjellige tiltakene har bidratt til, men vi ser jo at trafikken i sentrum har gått veldig mye mer ned enn i byen som helhet. Det er mange andre tiltak som også kan ha bidratt til å redusere biltrafikken, for eksempel flere kollektivavganger, bygging av sykkelveier og høyere bomtakster. 

Hun lover at det vi har sett så langt bare er en start:

- Det som har skjedd til nå er bare begynnelsen. Nå setter vi i gang et arbeid for å finne ut hvordan vi kan redusere biltrafikken enda mer, samtidig som vi skal fortsette å legge til rette for mer byliv i sentrum. De neste årene skal det bygges om flere gater, vi skal få på plass flere lekeplasser og det skal tas mange små og store grep for å gjøre byen triveligere.

Sjokkmelding om Trumps vekt

 

NESTE
NESTE

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon