Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Toppsaker - Sportjavascript:;

10 runder, 100 kamper, 1000 diskusjoner: Men er det VAR som er hovedproblemet?

VG-logo VG 02.11.2019 Trond Johannessen
JUBEL OG FORTVILELSE: Arsenal-stopper Sokratis trodde han hadde sikret tre Arsenal-poeng mot Crystal Palace, men videodommeren hadde sett noe han ikke likte og Arsenal måtte klare seg med uavgjort. JUBEL OG FORTVILELSE: Arsenal-stopper Sokratis trodde han hadde sikret tre Arsenal-poeng mot Crystal Palace, men videodommeren hadde sett noe han ikke likte og Arsenal måtte klare seg med uavgjort.

Liverpool har ni seire og én uavgjort, men har likevel hard konkurranse om hovedrollen i Premier League etter de ti første rundene. 

VAR, VAR, VAR. Hundre kamper er spilt, alle snakker om videodømmingen og egentlig får man lyst til å holde for ørene hver gang ordet med de tre store bokstavene nevnes. 

Det var ikke akkurat overraskende at det skulle bli oppstyr da verdens rikeste og mest populære liga også innførte videodømming.

Fotballfolk hopper opp i hver sin skyttergrav, i Norge med TV 2s Brede Hangeland som hærfører for motstanderne, mens Jesper Mathisen fra samme kanal er general på den andre siden.

De som ikke har en sylskarp mening holder gjerne kjeft og henter frem popkornet.

For halvannet år siden møtte jeg den tidligere toppdommeren David Elleray i det engelske fotballforbundets lokaler på Wembley. FIFA skulle innføre videodømming, Elleray var hjernen bak, han skrev «slik gjør vi det»-protokollen.

«En milepæl for fotballen, rent psykologisk trolig den største forandringen noen gang», fastslo han stolt, og da snakker vi altså om en historie på rundt 160 år.

VAR-FAR: Mannen som skrev VAR-protokollen for FIFA, David Elleray. Her fotografert på Wembley i mars 2018. © Foto: Trond Johannessen VAR-FAR: Mannen som skrev VAR-protokollen for FIFA, David Elleray. Her fotografert på Wembley i mars 2018.

Sier videodommeren at det er offside, må nesten dommeren godta det som fakta. Men allerede der starter motstanden. Finnes det virkelig systemer som stopper bildene nøyaktig på det tidspunktet foten treffer ballen? (Ikke når den forlater foten.) Og klarer man å trekke opp en linje som gjør at man er hundre prosent sikker, akkurat som man kan se om ballen er over målstreken?

De fleste offside-avgjørelsene vil være forholdsvis klare, men det er også en god del der marginene er ekstremt små og nesten umulige å se.

«Om noen forteller meg at dette her er eksakt vitenskap (...) med tegning opp mot en skulder på et kornete bilde, altså da gir jeg opp. Da gir jeg opp. Dette er verdens vakreste spill som var bedre før dette her. Vi kan ikke sitte med en sånn type teknologi», utbrøt en glødende Brede Hangeland etter at Manchester City fikk en scoring annullert mot West Ham i serieåpningen.

Han har vært motstander lenge. «VAR er og blir håpløst. Tar bort øyeblikket, og mye av gleden ved fotballen», skrev den tidligere landslagskapteinen på Twitter i februar 2018, og en ideologisk motstand er til å forstå.

Er fotball egentlig skapt for at man skal jakte perfeksjon? Er det ikke uansett for mange skjønnsavgjørelser? Burde man bare akseptere en dose menneskelige feil?

Fotball er en kontaktsport, men stakkars den som er i kontakt med motstanderne nå. Det letes i minste detalj etter «kontakt» hvis en avgjørelse skal forklares og forsvares. Var du borti motstanderen når videobildene granskes er du ille ute, og en takling i sakte film ser ofte mye mer brutal ut enn i normal hastighet (hvilket i og for seg VAR-reglementet påpeker).

RASENDE PÅ VAR: Liverpool-manager Jürgen Klopp var fly forbannet på at VAR ikke grep inn da Manchester United tok ledelsen for to uker siden. Klopp mente det var et soleklart frispark mot Uniteds Victor Lindelöf i forkant av scoringen. Til høyre fjerdedommer Jon Moss. © Foto: Andrew Yates / Sportimage/PA Images RASENDE PÅ VAR: Liverpool-manager Jürgen Klopp var fly forbannet på at VAR ikke grep inn da Manchester United tok ledelsen for to uker siden. Klopp mente det var et soleklart frispark mot Uniteds Victor Lindelöf i forkant av scoringen. Til høyre fjerdedommer Jon Moss.

Så har man handssituasjonene, som er en historie for seg. De kan man delvis si er faktabaserte, men ikke alltid, som i kampen mellom Martin Ødegaards Real Sociedad og Levante for noen dager siden. Dommer dømte straffe, videodommer mente den burde ses på, dommeren løp ut til sidelinjen, så TV-bildene og endret seg.

Det ville ikke skjedd i Premier League. Engelskmennene skulle selvsagt ha sine egne tvister på dette, og en av dem er at de vil ha flyt i spillet, ikke for mange stopp, i og for seg et godt poeng. Derfor benytter de seg ikke av On Field Review, dommerne har ennå ikke sett på bildene selv.

Selv om det er en «subjektiv avgjørelse», er det videodommeren som har det siste ordet, og da blir dette merkelig.

Da har kampene plutselig to dommere, og ikke bare det: Det er mannen med videoskjermene som tar de viktigste avgjørelsene. Dommeren på banen blir en marionett.

«Jo flere ganger dommeren er nødt til å se det på nytt, jo flere vinkler og så videre, desto mindre sjanse er det for at det er gjort en «klar og åpenbar feil». Det vi sier er at hvis man er 60 prosent sikker på at det er feil, er den ikke klar nok til at avgjørelsen skal endres. Man bør være oppe på rundt 90-10», forklarte David Elleray i mars i 2018.

Han understreket at VAR ikke er et perfekt system og kalte mottoet «minimal innblanding, maksimalt utbytte».

HOVEDKVARTERET: Slik ser det der videodommerne sitter, i Stockley Park, ikke langt fra Heathrow i London. © Foto: Andy Sims / PA Wire HOVEDKVARTERET: Slik ser det der videodommerne sitter, i Stockley Park, ikke langt fra Heathrow i London.

Premier League bestemte at listen skulle heves ytterligere. Ifølge Daily Telegraph var det bare én skjønnsmessig avgjørelse som ble omgjort på de 90 første kampene, mens TV-bildene viste taklinger og trøyeholdinger som de aller, aller fleste mente burde gi straffespark.

Så, plutselig, kom den store forandringen, i runde nummer ti. Da var det helt andre regler som gjaldt. Det begynte med at Southamptons Ryan Bertrand var den første som ble utvist, ikke av Andre Marriner på St. Mary’s, men av Mike Dean som satt i videohovedkvarteret i Stockley Park ved Heathrow.

Noen må ha snakket sammen. I de første ni rundene var det ingen straffer eller røde kort idømt av VAR, i løpet av den tiende var det ett rødt, fire straffer og en annullering veldig få forsto.

Situasjoner man knapt hadde sett på tidligere ble plutselig til straffe, som da Manchester Uniteds Daniel James løp inn i Norwich Ben Godfrey. Selv United-manager Ole Gunnar Solskjær syntes det var feil av VAR å endre den opprinnelige avgjørelsen.

Det føltes mer som «maksimal innblanding, minimalt utbytte».

«VAR-drama» er blitt fotballens klisjéord. Den rutinerte TV2-kommentatoren Kasper Wikestad kalte det «farse» og «tragikomisk» etter den siste runden.

Men kanskje er det ikke systemet som er hovedproblemet? Kanskje handler det like om mye om hvordan hjelpemiddelet brukes? Og kanskje handler det også om kvaliteten på dommerne?

De er ikke i verdenstoppen. Engelsk fotball hadde dommerstjerner som Howard Webb (både Champions League-finalen og VM-finalen i 2010) og Mark Clattenburg (både EM-finalen og Champions League-finalen i 2016), men i VM for halvannet år siden ble ingen dommere fra den største og rikeste ligaen vurdert som gode nok.

Michael Oliver regnes nå som den fremste. Han har 12 kamper i Champions League (én kvartfinale) og 18 kamper i Europa League (én kvartfinale), men ingen landslagssluttspill.

Da er det jo ikke sikkert dommerne tar de aller beste beslutningene i videorommet heller. Én av dem som er hentet inn som VAR er 33 år gamle Jarred Gillett fra Australia. Han har stort sett dømt i Asia, aldri i Premier League, men har seks kamper i den nest øverste engelske divisjonen denne sesongen.

Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball

Gillett har VAR-rutine fra Australia. Likevel er det noe som skurrer når han er mannen som, fra et TV-rom, bestemmer at rutinerte Martin Atkinson skal annullere Arsenals 3–2-mål mot Crystal Palace, etter en takling det knapt er mulig å oppdage på den tiende reprisen. Det var i hvert fall ikke en 90–10-avgjørelse, toppen 50–50.

VAR har forandret fotballen, for spillerne, for dommerne, for publikum, for TV-seerne.

For eksempel er det ikke lett å vite når man skal ta sjansen på å juble, og det tar ofte lang tid å vente på VAR-avgjørelsen. Disse problemene kan nok fotballen leve med hvis det føles som det meste blir riktig. Foreløpig er det ikke slik i Premier League, og spørsmålet er om det er mulig å komme dit.

Nå skal vi ikke glemme at det ikke er lenge siden mange ropte på videodømming. Dommerne fikk gjennomgå for feil avgjørelser omtrent etter hver eneste runde. De kan jo glede seg over at de ikke får så mye kjeft lenger.

Den biten tar VAR seg av.

Vår mest leste sak denne uken: Prinsesse Märtha Louise: - Durek gjorde en stor feil 

Les også: Hva kan du om solsystemet?

Les også: Høydepunkter fra Oslo Motor Show  

Har du fått med deg denne?

Spill av video på nytt
Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon