Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Toppsaker - Underholdning

Filmanmeldelse «Lords Of Chaos»: Et helvetes kaos

VG-logo VG 25.03.2019 Tor Martin Bøe
BRENN: Bensin, lighter og viede bygninger er effektiv promo i «Lords of Chaos» © Foto: Nordisk film BRENN: Bensin, lighter og viede bygninger er effektiv promo i «Lords of Chaos»

Filmen om norsk black metals fødsel er litt stilig og brutalt ubalansert.

DRAMA: Lords of Chaos USA, 18 år MED: Rory Culkin, Emory Cohen, Jack Kilmer, Sky Ferreira REGI: Jonas Åkerlund

Historien om oppstarten til black metal-bandet Mayhem og den store sataniske vekkelsen som hjemsøkte vårt land tidlig på nittitallet, er også en del av vår felles kulturhistorie. Og sannsynligvis den eneste sådanne norske musikalske pionerhistorien som har en global interesse, og må håndteres deretter.

Det skulle derfor være perfekt materie for tidligere Bathory-trommis og musikkvideoregissør/provokatør Jonas Åkerlund.

Likevel er det mye som ikke helt fungerer ved «Lords Of Chaos».

Handlingen, som vi godt vet ender tragisk, følger Øystein «Euronymous» Aarseth som starter både bandet Mayhem og platebutikken Helvete. Og hans møte med bergenseren Kristian «Varg» Vikernes. Sistnevnte framstilt med en imponerende oppmerksomhetstrang og dametekke.

Humoren fra regissørens side er at antisemitten Vikernes spilles tykkfallen, keitete og nesten barnslig naivt av jødiske Emory Cohen. Det virker først pussig, men blir etterhvert, underkommunisert, morsomt. Muligens ment som et hevnspark siden Vikernes dukket opp i rettsaken med Bathory-skjorte.

Forenkling

Samtidig er Rory Culkin (bror til Macaulay) et funn i rollen som Aarseth. Også Val Kilmers sønn, Jack, er troverdig og indre jaget som Pelle «Dead» Olin. Resten av skuespillerne er flate, endimensjonale og uinteressant presentert.

«Lords Of Chaos» er en forenkling, til tider ekstrem, av et frossent stykke tid i norsk musikkhistorie. En tid der man både klarte å skape en egen sjanger og samtidig den mest bisarre PR-kampanjen noensinne, ved å brenne kirker og drepe folk. Det meste presentert med samme kjappe formuleringsevne som John Cusack-filmen «High Fidelity».

I motsetning til den ovennevnte joviale Nick Hornby-filmatiseringen – om konsekvensene av å være mann og samtidig være for mye interessert i musikk – prøver «Lords Of Chaos» å være dramatisk morsom og voldsomt brutal.

Samtidig skal Åkerlund ha honnør for å gjenskape ikoniske bilder fra Mayhems tilblivelse. Og ikke minst studioet i Grieghallen, der de spilte inn «De Mysteriis Dom Sathanas». Det ser faktisk så ekte ut at jeg nesten nekter å tro at også den scenen er spilt inn i Øst-Europa.

Likevel roter en unødvendig komisk tilnærming til grusomme og alvorlige begivenheter med helheten. For eksempel at man har valgt å la Aarseth være slagferdig forteller.

Kanskje en morsom og passe morbid idé på manusbordet. Men å gjøre skøyerfjes til alvorlige hendelser fungerer ikke.

Uansett hvor brutalt det brutale framstilles.

Har du fått med deg denne?

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

Annonsevalg
image beaconimage beaconimage beacon