Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Toppsaker - Underholdning

Åge som idrettsgren: Bokanmeldelse Otto Ulseth – «Åge og Sambandet»

VG-logo VG 5 dager siden Morten Ståle Nilsen
«FOTBALLTRENER, JEG?»: Åge Aleksandersen i 2016. © Foto: Øyvind Nordahl Næss «FOTBALLTRENER, JEG?»: Åge Aleksandersen i 2016.

Er et rockband egentlig det samme som et fotballag? Otto Ulseth vil gjerne ha oss til å tro det.

Forfatter: Otto Ulseth

Forlag: Aschehoug

Sjanger: Biografi/sakprosa

Sider: 261

Det finnes de som har jamret over det lenge. Kulturstoffet er blitt sportsjournalistikk! Bare streamingtall og nummer, listeplasseringer og lanseringsstrategier. Klarer artisten å «levere» og/eller «innfri»? Hvem vinner, hvem ble stemt ut?

Lesere som er plaget av denne tendensen, bør styre unna Otto Ulseths bok om Åge Aleksandersen og hans Samband. Ulseth er sportsjournalist, fotballtrener og biograf med bøker om Drillo, Petter Northug, Arne Larsen Økland og Nils Arne Eggen på rullebladet. Det merkes.

Forfatteren selv skriver: «Var Sambandet i bunn og grunn organisert på den samme måten og drevet etter de samme prinsippene som et godt fotballag? Jeg hadde […] en tese om at Åge egentlig var rockens Nils Arne Eggen».

Innrømmelsen kommer i sluttordet, men den oppmerksomme leser vil lukte lunta allerede i bokens andre setning: «Når Sambandet spiller borte, er det alltid som å komme hjem». Deretter kommer idrettsanalogiene- og metaforene tett i tett, mens Ulseth jobber, jobber, jobber for å underbygge sin egen påstand.

For Ulseth er en konsert-settliste omtrent det samme som en lagoppstilling. For ham er en turné synonymt med en «sesong». Private eventjobber er «treningskamper». Åge er selvsagt lagets «hovedtrener».

LAGOPPSTILLINGEN: Åge Aleksandersen (i midten) og hans Sambandet i 2013. Bak fra venstre: Terje Tranaas, Steinar Krokstad, Bjørn Røstad, Morten Skaget, Gunnar Pedersen og Skjalg Raaen. © Foto: Thor Nielsen LAGOPPSTILLINGEN: Åge Aleksandersen (i midten) og hans Sambandet i 2013. Bak fra venstre: Terje Tranaas, Steinar Krokstad, Bjørn Røstad, Morten Skaget, Gunnar Pedersen og Skjalg Raaen.

Boken later ikke som om den er en konvensjonell biografi om riksrockeren fra Namsos. Så er det da også kommet to ågeografier fra før, nærmere bestemt «Fremmed fugl» fra 1988, samt Ole Jacob Hoels tykke, trolig definitive «Åge – historien om Norges største rocker» fra 2011.

«Åge og Sambandet» er mer som en skikkelig lang featureartikkel i et helgemagasin, eller en tekst i et turnéprogram: Så godt som utelukkende opptatt av den nåværende inkarnasjonen av Sambandet, og begivenheter som har funnet sted i løpet av de siste fire-fem årene.

Fortellergrepene er også de hentet fra featureverdenen. Ulseth veksler mellom to typer scener: Enten er han flue på veggen på øving eller konsert. Eller så er han på tomannshånd med artisten i Trondheim eller i vinterboligen på Gran Canaria. Her skal det sies at Ulseth får brukbart mye ut av sitt objekt, spesielt i passasjene som handler om tidligere samarbeidspartnere (Gunnar Hordvik, Terje Tysland).

– Jeg har hatt angst og depresjonsnevroser hele livet

For denne leser inneholdt boken to store nyheter. Den første er at Åge skriver tekstene sine på «modifisert bokmål», før de «gradvis får den dialektiske tonen de skal ha».

Den andre omhandler et av bandmedlemmene, og er langt mer dramatisk. Jeg satt likevel igjen med en følelse av å få vite langt mindre enn jeg gjerne skulle gjort om både mannen og hendelsen.

SER SAMMENHENGER: Forfatter Otto Ulseth (til venstre) med «fotballens Åge Aleksandersen», Nils Arne Eggen, i 2016. © Foto: Trond Solberg SER SAMMENHENGER: Forfatter Otto Ulseth (til venstre) med «fotballens Åge Aleksandersen», Nils Arne Eggen, i 2016.

Ulseths idrettsmetaforer blir raskt tendensiøse, og det merkes hele veien at sportsjournalisten grunnleggende sett er på – ahem – «bortebane». Noen av formuleringene hans om musikkens makt er av typen som ikke er blitt satt på trykk siden jazzen kom til Norge på 1920-tallet: «Rytmene jaget gjennom kroppen hans, ovenfra og nedover, nedenfra og opp».

Forfatteren har også en markant hang til å arbeide inn utdrag fra Aleksandersens tekster i sin egen («det begynte å smake av fremmed fugl»). Spesielt hardt går det ut over «Lys og varme». Det blir mange «tunge stunda» i «mørket som har senka seg» etter hvert.

De som måtte mene at kunst er kunst og idrett er idrett, og aldri skal de to møtes, vil fortvile. Men dersom du kjenner noen som elsker både Åge og Rosenborg, er julegaven sikret.

Vår mest leste sak det siste døgnet: Sjokkavsløring hos burgergigant 

Les også: Flere farlige fjell som må overvåkes 

Les også: Våger du å prøve deg på denne EU-quizen? 

Har du fått med deg denne?

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

Annonsevalg
image beaconimage beaconimage beacon