Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Skikkelig kladdeføre i ny krim. Bokanmeldelse: Ingar Johnsrud: «Gudmoren»

VG-logo VG 3 dager siden Ingvar Ambjørnsen
LYKKES IKKE: VGs anmelder Ingvar Ambjørnsen mener krimforfatter Ingar Johnsruds nye enkeltstående krim er uinspirerende og slapp. © Foto: Tine Poppe LYKKES IKKE: VGs anmelder Ingvar Ambjørnsen mener krimforfatter Ingar Johnsruds nye enkeltstående krim er uinspirerende og slapp.

I Ingar Johnsruds første krim etter suksessen med «Wienerbrorskapet»-trilogien, er det skikkelig kladdeføre.

Ingar Johnsrud har tidligere hatt stor suksess som spenningsforfatter med den forrykende trilogien om politietterforskerne Fredrik Beier og Kafa Iqbal. Både «Wienerbrorskapet», ”Kalypso” og ”Korset”, fikk jevnt over gode kritikker og mye oppmerksomhet. Blant annet slo han til med to seksere i VG.

Les anmeldelsen av debutboken: Det er ganske enkelt imponerende!

Forfatterens bok av året er en enkeltstående krim. Og akkurat som kollega Jo Nesbø, vender Johnsrud i 2020 blikket mot den norske landsbygda. Mot fjord og fjell og eldgamle konflikter.

Strippersken Stella løslates etter et par år bak murene. Men med den nye friheten hefter den obligatoriske narkogjelden. Med løpske renter og vonde trusler fra slemme menn. Men heldigvis har Stellas far, ranglefanten Ringo, nettopp hengt seg opp etter halsen i vestlandsbygda Vike.

På forunderlig vis har han også etterlatt Stella en arv. Men hva? Hvor mye? Nok til å holde blodhundene i Oslos underverden på avstand? Den løslatte strippersken begir seg over fjellet på speilglatte veier i en bil nesten uten bremser.

I Johnsruds tekst er det imidlertid skikkelig kladdeføre. Og en hel lavine av klisjeer og velbrukte formler.

Gammelt nag avløses av svik og brutte løfter, og inn fra fjorden står en iskald vind. Stella installerer seg på stedets hotell og forsøker å samle trådene.

Hvem kan hun stole på, og hva har egentlig gått for seg i bygda i løpet av alle de årene hun har vært i Oslo? Har pappa Ringo faktisk begått selvmord, eller er det kanskje heller snakk om et drap?

I endeløse tilbakeblikk og slappe dialoger nøster forfatteren opp det hele, og allerede midtveis i romanen spør jeg meg selv om når det glapp. Når jeg mistet interessen for både Stella og de andre beboerne i Vik.

Ufrivillig komisk blir det også når hovedpersonen og en gammel elsker blir arrestert på grunn av en kvart joint - med etterfølgende blodprøve og kjeft på lensmannskontoret. Noe slikt hadde vel ikke en gang skjedd i Ulvik i 1967.

Slikt er naturligvis pirk. Verre er det at det hele veien virker som om forfatteren ikke tenner skikkelig på sin egen idé denne gangen. Det er noe uinspirert og slapt over det hele. Jeg synes det er synd, for Ingar Johnsrud har jo tidligere bevist av han absolutt kan smi en spennende fortelling.

Denne gangen er det tett på helbom.

Anmeldt av: Ingvar Ambjørnsen

Publisert: 16.10.20 kl. 15:37

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

Annonsevalg
image beaconimage beaconimage beacon