Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Norsk lege skal forske på persontilpasset søvnmedisin for dem som lider av søvnapné

Nettavisen-logoNettavisen 17.02.2019 Nina Lorvik
DÅRLIG SØVN: Mens mange snorker og sover litt dårlig av og til, slutter Marit Aschehoug å puste flere ganger om natten om hun ikke bruker maske koblet til en maskin mens hun sover. © Nina Lorvik DÅRLIG SØVN: Mens mange snorker og sover litt dårlig av og til, slutter Marit Aschehoug å puste flere ganger om natten om hun ikke bruker maske koblet til en maskin mens hun sover.

Marit Aschehoug lider av obstruktiv søvnapné, og ektemannen døde av sykdommen. Nå håper hun ny forskning kan gi en bedre hverdag til alle med søvnapné.

Tenk deg at du våkner om natten og ikke får puste. Du våkner opp og hiver etter pusten. Partneren din har kanskje merket at du snorker mye, og du merker at du ofte er utmattet og sliten på dagen fordi du ikke får sovet godt nok. 

- Jeg hadde dager da det var umulig å stå opp, fordi jeg var totalt utslitt selv etter mange timers søvn, før jeg fikk hjelp, sier Marit Aschehoug (71) fra Oslo. 


VIL LEVE LENGE: Marit Aschehoug i Søvnforeningen, som selv har søvnapné, har ikke noe problem med å bruke maske og maskin for å kunne puste normalt om natten.
Foto: Privat() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S VIL LEVE LENGE: Marit Aschehoug i Søvnforeningen, som selv har søvnapné, har ikke noe problem med å bruke maske og maskin for å kunne puste normalt om natten. Foto: Privat()

Hele én av ti voksne mennesker i Norge lider av obstruktiv søvnapné, som er den vanligste formen for nattlige pustestopp, ifølge Harald Hrubos-Strøm. Han er overlege ved øre-nese-halsavdelingen (ØNH) på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Pustemaske hele livet 

Marit mistet både storebroren og ektemannen grunnet sykdommen. Mannen døde bare 54 år gammel i 2003, etter mange års ubehandlet søvnapné. 

- Han snorket voldsomt, og sluttet å puste mens han sov. Omsider kom vi oss til fastlegen som sendte han til søvnutredning. Han fikk CPAP-maskin og maske, som gir trykkluft så svelget holdes åpent slik at man kan puste, forklarer hun. 

Det var imidlertid for sent, for hjertet hans var allerede utslitt, og han døde av hjertestans midt i en pustestopp. Året etter fikk Marit selv påvist sykdommen, og bruker nå pustemaskin og maske hver natt. Det må hun gjøre livet ut. 

- Etter utredning hos lege ble det konstatert at jeg hadde hele 60 pustestopp i timen, forteller hun. 

Obstruktiv søvnapné
 
  • Slutter å puste når man sover, og har pustepauser som varer minst 10 sekunder og inntreffer (over 15 ganger per time
  • Snorker vanligvis. Snorkelyden kommer ved vibrasjon av bløtvev i svelget, som for eksempel drøvel og ganebuer
  • Når bløtvevet stenger helt for luftpassasjen videre ned til lungene blir det pustestopp/ apné, selv om du prøver å puste. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet.
  • Våkner helt eller delvis når du har pustestopp, og kan hive etter pusten når du våkner 
  • Ofte trøtt og utmattet på dagtid på grunn av dårlig søvn, men noen plages mer med nattlige oppvåkninger 
  • Har økt risiko for trafikkulykker, arbeidsulykker og sykdommer som høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt
  • Obstruktiv søvnapné er vanligst hos dem som er overvektige, menn, røykere, eldre og dem som har hjerte-karsykdom, lavt stoffskifte og diabetes type 2. 
  • Barn kan få søvnapné grunnet store mandler 
Kilde: Helsenorge.no og overlege Harald Hrubos-Strøm ved Ahus

Ny forskning kan hjelpe 

Å alltid bruke maske og maskin om natten, kan være både slitsomt og utfordrende. Marit forteller at mange som har søvnapné sliter med å mestre det å måtte ha maske og maskin på nattbordet resten av livet. 

Enkelte får panikk av å bruke utstyret, noen får ikke sove og andre river av seg masken i søvne. 

- Samtidig synes mange kvinner det er vanskelig å må gå med merker i ansiktet etter masken til langt på dag, fordi det gjør noe med selvbildet, forteller hun.

Nettopp på grunn av disse plagene mange har med å bruke maske- og pustemaskin, gjør at hun er veldig positiv til ny forskning som kan bidra til at alternativ behandling kommer på markedet. 

- Vi er en gruppe forskere fra Norge, Island og Finland skal prøve å utvikle persontilpasset diagnostikk og behandling til pasienter som slutter å puste om natten på grunn av søvnapné, sier Hrubos-Strøm. 

Fire år skal de bruke på dette, som de nylig har fått innvilget forskningsmidler til fra Nordisk råd. 


FORSKER: Overlege Harald Hrubos-Strøm ved øre-nese-halsavdelingen på Akershus universitetssykehus skal forske på behandlingsalternativer for søvnapné. 
Foto: Fotograf Sturlason() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S FORSKER: Overlege Harald Hrubos-Strøm ved øre-nese-halsavdelingen på Akershus universitetssykehus skal forske på behandlingsalternativer for søvnapné.  Foto: Fotograf Sturlason()

Kunstig intelligens 

I dag sjekker legene hvor mange pustestopp du har per time, for å si noe om hvor alvorlig søvnapné du har. Dette er en dårlig og grov måling, mener Hrubos-Strøm. 

- Vi ønsker å bruke data vi har og skal samle inn, og ved hjelp av kunstig intelligens håper vi å kunne tilby mer presise behandlingsråd, forteller han. 

De persontilpassede behandlingsmetodene de ønsker å finne kan enten være kirurgiske, medikamentelle eller treningsbaserte. Før de forhåpentligvis finner ny behandling, må de kartlegge problemene folk får av søvnapné. 

- Vi skal gjøre en oppfølgingsstudie av 535 personer fra den generelle befolkningen som ble undersøkt første gang mellom 2006 og 2008. Vi skal også gjøre nye undersøkelser av 276 pasienter som ble henvist for sykdommen til ØNH-avdelingen på Ahus, forklarer han. 

Han legger til at i den siste gruppen videofilmet dem legekonsultasjoner der pasienter fikk vite om sykdommen sin. Vi ønsker å analysere disse videoene i arbeidet med å utvikle bedre risikokommunikasjon med fremtidige pasienter. 


VIKTIG MED RENS: Marit Aschehoug har pustemaskinen stående under hodehøyde, for å unngå å få vann i ansiktet på grunn av fuktkammeret på maskinen. Hver morgen må hun rense og tørke både fuktkammeret og pustemasken. Slangen mellom maskinen og masken skyller hun med varmt vann én gang i uken.
Foto: Privat() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S VIKTIG MED RENS: Marit Aschehoug har pustemaskinen stående under hodehøyde, for å unngå å få vann i ansiktet på grunn av fuktkammeret på maskinen. Hver morgen må hun rense og tørke både fuktkammeret og pustemasken. Slangen mellom maskinen og masken skyller hun med varmt vann én gang i uken. Foto: Privat()

- Målet med forskningen er først og fremst å redusere utvikling av hjerte- og karsykdommer, slik at flest mulig overlever. Vi ønsker også at symptomene reduseres, og at pasientene sover bedre om natten, forteller Hrubos-Strøm. 

Mestring og motivasjon 

Marit Aschehoug har i likhet med sin avdøde ektemann også problemer med hjertet på grunn av søvnsykdommen. 

- Hvis jeg hadde fått hjelp før, kunne jeg unngått hjerteproblemer, sier hun.

Nå må hun ha hjelp til å puste normalt hver natt resten av livet, og jobber med å hjelpe andre i samme situasjon til å mestre og motivere seg til å klare dette best mulig. 

- Jeg råder alle til å være åpne med både partneren og familie, og sexlivet er ikke over selv om du må bruke maske og maskin for å sove. Dere kan kose dere først, og så setter du på masken, råder Marit. 

Hennes egen motivasjon for å bruke masken er å overleve, etter å ha sett konsekvensene av ubehandlet søvnapné på nært hold. Hun har forklart både barnebarn og resten av familien at dette er noe hun må bruke, og møter forståelse. Det gjør det også enklere for henne. 

Slik kan du redusere synligheten av merker etter søvnmaske
 

Marit Aschehoug i Søvnforeningen tipser: 

  • Vask ansiktet med vekselvis varmt og kaldt vann for å øke blodsirkulasjonen i ansiktet
  • Bruk en massasjebørste for ansiktet til å massere inn dagkremen, da øker også blodsirkulasjonen 

- Genetisk 

Mange får sykdommen fordi de er overvektige. Desto mer fett det er i svelget, desto større sannsynlighet er det for at musklene i svelget klapper sammen når du sover. Det gjør at du får vanskeligheter med å puste. 

- Musklene som vanligvis holder svelget oppe når vi er våkne, blir slappe når vi sover. Det er ofte tungen som blokkerer for luftveiene, forteller Hrubos-Strøm. 

Du trenger imidlertid ikke være overvektig for å få obstruktiv søvnapné. Genetikk spiller også en rolle, og du kan være født med trange luftveier som gjør deg utsatt for sykdommen. 

- Slik er det for meg. Jeg har stor tungerot, og blir derfor ikke kvitt sykdommen ved å gå ned i vekt, sier Marit Aschehoug, som gikk ned 50 kilo etter en operasjon. 

Smartembed embed
Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon