Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Toppsaker - Livsstil

Et hjem for vår syke mor

ifi.no-logo ifi.no 02.01.2019 Bjørg Owren/ifi.no
Et hjem for vår syke mor © Offentlig miljø Et hjem for vår syke mor

Et hjem for vår syke mor

Da planleggingen av Ullerud helsebygg i Drøbak startet, var institusjonspreg et fy-ord. De eldre som skulle ha dette som sin siste bolig fortjente noe bedre enn «institusjon», mente de i kommunen.

Nå ligger Frogn kommunens nye bo- og servicesenter i et naturskjønt område. Utsikten er upåklagelig, og inne er det innredet med farger og materialer som minner lite om det vi tradisjonelt forbinder med et sykehjem.

Et bygg for framtiden

– Det er akkurat slik det skal bygges. Dette er et bygg for god helse, dette kan dere være stolte av, sa statsråd Bent Høie da han åpnet bygget.

Ringside sto stolte gjester; byggherre, leverandører, arkitekter og ansatte som hadde bidratt til at en god intensjon ble mer enn fagre ord.

Å bygge et helsebygg er både politikk og byggefag. Ullerud er politisk korrekt der både ytre og indre kvaliteter har fått annerkjennelse: første helsebygg her i landet bygget i massivtre, passivhusstandard, og sertifisert som BREEAM-NOR «Very Good». Det som kanskje gleder beboere, ansatte og pårørende mest er interiøret, der institusjonspreget er tonet ned til et minimum.

Helsebygg, ikke sykehjem

Begrepet institusjon får fram få positive assosiasjoner. Slik var det med dem som har vært med å planlegge Ullerud helsebygg også. Til og med begrepet sykehjem ble droppet da nytt bygg skulle erstatte Grande Sykehjem. Helseministeren kommenterte navnet i sin åpningstale.

– At det kalles helsebygg og ikke sykehjem er en liten, men viktig markering, sa han.

Hjemlig atmosfære

Vi merker det så snart vi er innenfor, at her er det er tenkt annerledes. En peis i vestibylen ønsker lunt velkommen. På hver side av peisen er det sittebenker med puter, et hyggelig sted å slå seg ned og mykt skille mot resepsjon og kafé. Rommet fortsetter i en storstue der lange gardiner bølger seg fyldig rundt vinduene, og pendellamper fra taket gir rommet behagelig lys.

Kafeen, som også er åpen for folk fra nabolaget, brukes til bespisning og ulike arrangementer. Her er det et lesehjørne med TV-nisje, hvor både beboere og besøkende ser ut til å trives. Her er det folk og liv med en gang man kommer inn.

Når vi rusler videre oppdager vi spa, velværerom, frisersalong, fotpleie og treningsrom.

Farger, materialer, møbler og belysning er ikke som på sykehjem vi har sett tidligere.

Interiørfaglig grep

– Den store forskjellen ligger i variert bruke av farger, materialer og belysning, sier Interiørarkitekt MNIL Linda Evensen. Hun har vært prosjektansvarlig for utforming av interiøret.

Vi treffer henne på kontoret i full sving med et nytt helsebygg, der erfaringene fra Ullerud er til god nytte. 

De fleste assosierer institusjon med noe som er upersonlig, kaldt, nakent og effektivt, eller magert som interiørarkitekten beskriver det. Slik skulle det ikke bli her; overskriften var boliggjøring og hjemlighet helt fra starten av prosjektet.

Vi var opptatt av å gi beboerne verdige omgivelser i deres siste hjem, og tilby mest mulig av de samme fasilitetene som de hadde før de flytter inn på helsebygget, forteller Evensen.

Tett samarbeid

Interiørarkitekt MNIL Evensen og hennes prosjektmedarbeider Interiørarkitekt MNIL Kari Cecilie Andersen kom tidlig med i planarbeidet, og jobbet tett sammen med byggets arkitekt, Bas Arkitekter AS, og en brukergruppe. I starten ble tanker og ideer diskutert i flere møter, det ble hentet inn erfaringer fra andre sykehjem, studieturer og relevante referanseprosjekter for å finne fram til felles mål og visjoner for det nye bygget.

Evensen forteller at brukergruppen var veldig opptatt av dette skal være noens hjem. I diskusjonene og når de studerte referanseprosjekter sjekket de hele tiden; Ville du sendt din syke mor hit? Hvordan ville vi selv bodd? 

– For dem var det var en klar ledetråd at; «Vi jobber i deres hjem. De bor ikke på vår arbeidsplass», forteller interiørarkitekt Evensen. 

Utfordringer

Fra intensjon til ferdig løsning kan det være mange utfordringer; kostnader, drift og vedlikehold, totalentreprise er noen stikkord.

De som har ansvar for drift og vedlikehold er opptatt av overflater og at det skal være praktisk. De ønsker helst samme farge på veggene overalt, fordi det er praktisk når det blir skade; samme farge til alle rom. Og de vil helst ikke ha hyller på vegger og mange pendler i taket på grunn støvtørking.

– Det trenger ikke være motsetninger, det handler mer om å gå to runder ekstra og jobbe for å finne de beste løsningene, sier Evensen.

I dette prosjektet hadde de også sine meningsbrytninger, men det ble lyspendler i taket, hyller og hele ti kontrasterende farger.

– Farger og belysning er to opplagte virkemidler for å skape atmosfære, understreker interiørarkitekten.

Valg av gulv er et stort tema. I Frogn ble det vinyl, for det var de mest vant med.

– Kanskje et lite paradoks i et massivtrehus med vinylgulv i tremønster, kommenterer interiørarkitekten.

Møbleringen en utfordring

Møbler og møbleringer er med å skape hjemmefølelse i et rom. Men krav til god tilgjengelighet for rullestoler og rullator begrenser mulighetene noe.

– Da kan det bli litt skrint, men for å bøte på dette valgte vi møbler med litt volum. Der det ikke var spesielle krav satte vi også inn møbler som like gjerne kunne stått i et privat hjem, forteller hun.

Hun kommenterer at Fritz Hansen foreløpig er den første produsenten av designmøbler som ser potensiale i eldrebølgen. De har et alternativt understell til en av sine designklassikere, som er noe høyere og oppreist. Dermed kan lenestolen brukes av eldre. Den er omsluttende, lun og hyggelig å sitte i.

Evensen forteller at hver gang hun kom til Ullerud satt en eldre dame i den stolen og så ut. Damen syntes det var helt nydelig å sitte der.

– Da har vi gjort noe rett, smiler den erfarne interiørarkitekten.

Helsebygget har blitt svært godt mottatt av beboere, pårørende, besøkende og ansatte. Et godt sted å være, sier de. Det fortelles også om at sykefraværet har gått ned og om beboere som har blitt mer aktive.

– Det vitner om at utforming og tilrettelegging av funksjonelle og godt gjennomarbeidede interiørfaglige løsninger påvirker menneskers hverdag og kan bidra i positiv forstand, sier Interiørarkitekt MNIL Linda Evensen.

Et hjem med litt hotellfølelse

Vi ser på bilder og planskisser, og ender ved loungeområdet og inngangen.

– Vi ser jo at det ikke er et hotell, men det skiller seg fra andre sykehjem og institusjoner som er kjølige og effektive arbeidsplasser mer enn hjem, sier interiørarkitekten og nærmest grøsser.

Mange steder er det altfor effektivt, det er brukt for få virkemidler.

– Det gir for lite av inntrykk, vi vil ikke ha det så magert og anemisk på kontoret engang. Hun gjentar at det går på bruk av farger, materialer og ikke minst belysning.

– Belysningskvaliteten er mange steder svært dårlig. Du får ikke hjemmefølelse med en taklampe midt i rommet, sier hun.

Interiørarkitekt MNIL Linda Evensen er klar på at vil du målet, må du også ville virkemidlene. Det er mange spennende oppdrag i denne sektoren framover, med stort etterslep på vedlikehold og mange nye bygg som skal bygges. Og framtidens eldre vil stille krav.

– Jeg setter to streker under tverrfaglig samarbeid og bevisstgjøring. Vi må oppdra våre oppdragsgivere, og tørre å ta noen kamper for å finne de beste løsningene, avslutter hun besluttsomt.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra ifi.no

image beaconimage beaconimage beacon