Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

«25 under 25»: Sjokkerende tall om havene våre

VG-logo VG 15.09.2020
BEKYMRET: – I disse dager lager partiene i Norge partiprogrammer for 2021. Jeg håper så inderlig at de leser Living Planet Report og gir havet og naturen den plassen og viktigheten i politikkutformingen som det allerede har for våre liv, skriver Penelope Lea i dag. Her avbildet på plast-plukking. © Foto: Mission Impact BEKYMRET: – I disse dager lager partiene i Norge partiprogrammer for 2021. Jeg håper så inderlig at de leser Living Planet Report og gir havet og naturen den plassen og viktigheten i politikkutformingen som det allerede har for våre liv, skriver Penelope Lea i dag. Her avbildet på plast-plukking.

«25 under 25»: Sjokkerende tall om havene våre

Den grønne og blå naturen må få like stor plass i politikken som den har i våre liv.

Publisert: 15.09.20 kl. 12:52

PENELOPE LEA (16), klimaaktivist og unicef-ambassadør

Våren for tre år siden reiste jeg til Hitra for å plukke søppel med Mausund Feltstasjon. Jeg var tretten. Da jeg lukket øynene om kveldene så jeg plast, plast, plast. Over vann, under vann og langt ned i jorden, dypt, filtret inn i røtter, der vi gravde, døde fugler, store biter plast, og små, små biter. Jeg begynte å lese om havet. Jeg ville forstå, så jeg kunne hjelpe.

Vi vet mye nå, om havet, om hvor avhengige vi som mennesker er av det, i hvilken grad det stabiliserer klimaet vårt og hvor ufattelig sårbart det er nå. Men ennå kjennes det som om vi ikke forstår.

Nylig lanserte WWF Verdens naturfond en ny Living Planet Report. Den viser at vi mister natur i høyt tempo, og setter også søkelys på situasjonen i havet.

Det er mange grunner til at vi bør lese denne rapporten ekstra nøye. Det er enda flere grunner til at den bør påvirke politikken vi fører, både nasjonalt og internasjonalt. Og at denne påvirkningen må skje nå.

Siden 1970 har det vært en gjennomsnittlig nedgang av verdens dyrebestander på 68 prosent. Vi får stadig færre pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorden. Utviklingen for arter er et mål på klodens helsetilstand. Den alvorlige tilbakegangen av dyrebestander bekrefter at vi er vitne til omfattende naturtap.

Forrige gang kloden opplevde et slikt tempo av massedød var da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Denne gangen er det en art som har skylden: Menneskene, vi, du og jeg.

Hovedårsaken til den kraftige nedgangen er tap av leveområder. Dette dreier seg særlig om avskogning som følge av hvordan vi som mennesker produserer mat, og at mange av havene er overfisket.

Living Planet Report viser også at de fleste havene er forurenset, at verdens havområder påvirkes av utbygging langs kysten og klimaendringer. Bare 13 prosent av havet kan nå regnes som uberørt av mennesker. Selv på de dypeste dyp finner vi plastforsøpling.

Samtidig vet vi at fiskeri gir jobb til nesten 60 millioner mennesker, og at fisk er viktig mat for over 3 milliarder mennesker.

Norge har forpliktet seg til å verne ti prosent av våre havområder innen 2020, men likevel er det mindre enn 1 prosent av våre kyst- og havområder som har status som marine verneområder. 

Til sammenlikning har flere andre land og havnasjoner forpliktet seg til å verne tretti prosent av sine havområder innen 2030 (prosjekt: 30 by 30 target), blant dem Sverige, Tyskland, Finland, Portugal, Kenya, England, Belgia, bare for å nevne noen. 

Vi er ikke blant dem. Hvorfor er vi ikke blant dem?

Vi setter iskanten lenger nord enn miljøfaglige råd tilsier, og deler ut rekordmange oljelisenser. Borrer i havbunnen der noen av de nordligste og mest sårbare gyteplassene for torsk finnes. Den 4. november skal Klimasøksmål Arktis opp i Høyesterett. 

Hva er det vi vil ta vare på? Hva er det vi vil ha mulighet til å ta vare på om femti år? Hva vil vi gi til de som skal bo her etter oss? Er det noe vi har glemt å forstå? Må vi sette oss sammen og tenke de helt grunnleggende tankene på nytt? Hva vi vil og hvorfor vi vil det? Hva som betyr noe for oss, hva som gjør oss lykkelige? 

Norge ønsker å se på seg selv som, og bør også være, et foregangsland innen havforvaltning. Vi arrangerer Our Ocean og snakker om blå økonomi. Men det er mange eksempler på at miljøhensyn settes til side, at vi bruker havet på en måte som ødelegger for naturmangfoldet i havet og dermed også for mennesker, for oss. 

I disse dager lager partiene i Norge partiprogrammer for 2021. Jeg håper så inderlig at de leser Living Planet report, tar samtalen om hva vi egentlig ønsker oss, og gir havet og naturen den plassen og viktigheten i politikkutformingen som det allerede har for våre liv.

For det er livet politikken skal handle om og verne, er det ikke? Det er framtiden vi tar vare på, er det ikke? For uten håpet om en god framtid, er nåtiden god? 

Ennå samler jeg jevnlig plastsøppel fra strender og jord. Ennå hender det at jeg ser plast når jeg lukker øynene om kvelden.

I år går tv-aksjonen til WWF og kampen mot plast i havet. La oss støtte denne innsamlingen, alle, alle i Norge, alle kommuner. La oss vise at vi har forstått hvor viktig havet er for oss. La oss gi det den plassen det fortjener, så viser vi også hva vi ønsker at politikerne skal gjøre.

Publisert: 15.09.20 kl. 12:52

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon