Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

- 14 etiske grunner til å være imot migrasjon

Nettavisen-logo Nettavisen 19.09.2018 Thomas Paust
Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo. © UiO Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo.

Professor trekker fram uetiske aspekter ved migrasjon. Flyktninghjelpen slår tilbake.

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary, har tatt for seg moralske og etiske aspekter ved migrasjon i en kronikk i Dagens Næringsliv.

Matlary skriver i kronikken at «moralisering er å utøve makt», og ramser deretter opp 14 punkter om uetiske aspekter ved migrasjon.

- Poenget er å se på forskjellige aspekter av etikken og vise at denne saken er mye mer komplisert enn den ensidige moralen om migrasjon som har vært bildet siden 2015. Så det er å utfordre leserne til å tenke selv, for å si det rett ut, sier Matlary til Nettavisen.

Seniorrådgiver ved Flyktninghjelpen, Pål Nesse, mener dette er en feil påstand.

- Det er en ganske nyansert debatt om migrasjon og flyktninger. Det er åpenbart at Matlary ikke er professor i etikk. Dette er særdeles unyansert, tendensiøst og kategorisk, sier Nesse til Nettavisen.

Nettavisen har gjengitt i grove trekk de 14 punktene som Matlary ramser opp i kronikken i Dagens Næringsliv. Flyktninghjelpen har fått anledning til å komme med motargumenter under hvert punkt.

1. Matlary skriver det er uetisk av borgere ikke å bli værende i eget land for å bygge det opp politisk, økonomisk og moralsk - dersom de er i stand til å bli værende. Hun skriver ingen har rett til å migrere til et annet land og at det snarere er en plikt å bli værende i eget land.

- Dette er én av de drøyeste påstandene til Matlary. Hun mener at rundt én fjerdedel av den norske befolkningen som emigrerte til USA oppførte seg uetisk – de kunne blitt igjen selv om det var tøft og vanskelig. Global migrasjon har mange positive sider. Det er urimelig å pålegge at folk i diktatoriske stater, selv om de ikke blir forfulgt, bør bli hjemme og bygge land. Er det for eksempel uetisk å forlate Nord-Korea? sier Nesse.

2. Matlary skriver det er uetisk med ulovlig migrasjon som belaster andre lands velferdsstater, som er bygget opp av landets egne skattebetalende innbyggere i generasjoner. Matlary skriver at flyktninger ikke har rett til statsborgerskap og bør returneres til eget land om mulig, som for eksempel krigsflyktninger.

- Dersom man ikke har et beskyttelsesbehov, kan dette være riktig, sier Nesse.

3. Matlary skriver det er uetisk å bruke europeernes skattepenger i Europa, der de «gir minst effekt», framfor å bruke skattepengene til bistand i nærområdene.

- Dette er en grov forenkling fordi det vi ser er at konflikter varer veldig lenge. Man må gi nødhjelp år etter år, kanskje flere tiår. Når man tar noen inn til Norge, og vi er flinke til å få dem i arbeid, er dette en lønnsom investering for samfunnet og vi får faktisk skattebetalere, sier Nesse.

4. Matlary skriver det er uetisk av land ikke å ta tilbake egne borgere som skal returneres fra landet de har migrert til, samt at det er uetisk at mange land profiterer på returavtaler.

- Helt enig. Et land har plikt å ta tilbake egne borgere, sier Nesse.

5. Matlary skriver det er uetisk hvis ens egen regjering ikke eliminerer illegal grensekryssing i en tid der terrorisme er et økende problem. Hun påpeker at en regjerings første plikt er å sørge for sine egne borgeres sikkerhet. Hun viser til det store antallet identitetsløse innvandrere som befinner seg i landet, uten at myndighetene har kontroll på dem.

- Dette er også en forenkling. Vi hadde mye illegal grensekryssing fra Norge under andre verdenskrig. Det var ikke lovlig å krysse grensen ut av Norge. Motstandsfolk som var forfulgt, forlot Norge. Det er en viktig del av flyktningeregimet at en kan krysse en grense ulovlig dersom du har reelt beskyttelsesbehov. Flyktninghjelpen er kanskje den organisasjonen som har jobbet mest med flyktninger som mangler ID eller lovlig dokumentasjon. Dersom man mangler det for å bløffe seg til et beskyttelsesbehov man ikke har, er det uetisk. Dersom man aldri har hatt det, har mistet det eller blitt konfiskert, skal ikke det være et hinder for å kunne reise, sier Nesse.

6. Matlary skriver det er uetisk at deler av en by eller et land i løpet av kort tid endrer karakter og kultur som følge av at den «nasjonale minoriteten» blir en minoritet. Her viser hun til eksempler som at norske skoler «ikke lenger er norske og at barna fremmedgjøres for sin egen kultur og språk», og at dette rammer områder hvor den politiske eliten ikke bor, og at et resultat er at problemene rundt massemigrasjon dermed «slår urettferdig ut», og ikke rammer de rike.

- Dette er et apropos til ghettofisering. Ghettofisering er uheldig, sier Nesse.

7. Matlary skriver det er uetisk å tillate at flyktninger risikerer livet både over land og sjø «uten adekvat transport», samt la dem bli utnyttet av kyniske menneskesmuglere, og at Europa derfor må « fjerne incentivene til å komme gjennom reell grensekontroll».

- Grensekontroll er greit, men man må ikke gjøre det på en måte som fjerner asylretten ved at de som faktisk har et beskyttelsesbehov ikke får mulighet til å flykte til et sted. Rent praktisk bør vi også ha lovlige migrasjonskanaler, som for eksempel slik polakkene fikk sesongarbeidstillatelse til å plukke jordbær. I dag er dette tilnærmet null, som for eksempel fra Nord-Afrika til Europa og fra Mexico til USA, som gjør at båtsmuglere har fått monopol på transport, sier Nesse.

8. Matlary skriver det er uetisk å la de pengesterke flyktningene, som har hatt midler til å ta seg fram til Europa, får bli værende, mens de fattige og svake ikke har noen mulighet til å flykte.

- Dette blir for enkelt. Svært mange gjeldsfinansierer for eksempel flukten. Hvis du er flyktning, er det ikke mange penger du har. Det skal ikke brukes mot deg at du hadde noen kroner å flykte for, sier Nesse.

9. Matlary skriver det er uetisk, og nedverdigende, å «gi blaffen i hva egne velgere sier om dette ved å avskrive dem som populister.» Hun viser til Sverigedemokraternas (SD) valgoppslutning på 17,5 prosent og de andre partienes holdning til velgerne som stemte på SD.

- Dette er en forenkling av en debatt der det er reelle uenigheter. Og ser vi på den norske debatten, er det ekstremt mye nyanser her. Selv om deler av den er polarisert, sier Nesse.

Les også: Sylo Taraku: - En mer regulert flyktningpolitikk er en mer human politikk

10. Matlary skriver at valgte politikere har først og fremst ansvar for egne velgere og nasjon, og ikke resten av verden - og at det er uetisk av politikere å mene at de har like stort ansvar, «eller mer», for verden for øvrig som for egne borgere. Valgte politikere skal representere velgerne, og skal ikke «designe» egne mandater,

- Dette er en konstruert problemstilling. Det finnes neppe én norsk politiker som mener at vi bare skal velge verden framfor Norge, sier Nesse.

11. Matlary skriver at det er uetisk å late som at «Europa bør eller kan redde verden», men understreker at verdensdelen kan være stolte av å bevilge nærmere én prosent av bruttonasjonalproduktet i bistand, og at det er egne borgere som må gjøre hovedjobben for å «skape gode stater». Bistand er hovedsakelig noe som kommer i tillegg.

- En særdeles forenklet problemstilling. Europa skal bidra. Det må kunne være åpen debatt om hvordan man best gjør det, både om måten man gjør det og omfanget, sier Nesse.

12. Matlary påpeker at det er uetisk å være urealistisk, at det er uansvarlig å ville gjøre noe godt som ikke er gjennomførbart og at faktabasert analyse er en forutsetning for etisk handling.

- Dette er jeg enig i, sier Nesse.

13. Matlary kritiserer også ikke-statlige organisasjoner (NGO) for å late som at de har løsninger, når de egentlig ikke har det, ettersom de ikke er en regjering. Videre påpeker hun at NGO-er har egeninteresser og er derfor ikke mer etiske enn «folk flest», men later som at de er det.

- Som en NGO som jobber i 30 land med flyktninger, og deltar i den norske debatten, har vi som en forutsetning at våre forslag skal være realistiske. Og sivilsamfunnet skal selvfølgelig delta med løsninger i den norske debatten, sier Nesse.

14. Matlary skriver at det er uetisk å appellere til følelser i politisk debatt, og mener det er en «ugyldig argumentasjonsmetode».

- Debatter skal selvfølgelig være rasjonelle. Men nestekjærlighet kan også ha en god porsjon følelser i seg, uten at man derav er uetisk eller diskvalifisert, sier Nesse.

Har du fått med deg denne?

NESTE
NESTE

Prøv vår valutakalkulator 

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon