Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Dette avgjør IS-kvinnens skjebne

VG-logo VG 04.05.2021 Nilas Johnsen

Dette avgjør IS-kvinnens skjebne

Aktor vil ha henne dømt for terror for å ha vært kone og mor i Den islamske staten (IS). Forsvarer kaller henne et offer for menneskehandel.

Publisert: 04.05.21 kl. 12:27 Oppdatert: 04.05.21 kl. 13:02

Domsavsigelse er tirsdag klokken 15.15 i Oslo tingrett, og du kan følge utviklingen direkte på VG.no og på VGTV.

I rettssaken har den norsk-pakistanske kvinnen (30) stått tiltalt for terrordeltagelse gjennom ekteskap med jihadisten Bastian Vasquez og to andre IS-krigere, i årene 2013–2019.

Hennes forsvarere mener kvinnen i lang tid forsøkte å bryte med IS, men ikke kom seg ut av Syria. Tiltalte har forklart at hun var radikalisert og svært forelsket i Vasquez da hun dro til Syria i februar 2013.

Men etter innreisen til Syria, har kvinnen forklart at Vasquez begynte å misbruke henne fysisk, psykisk og seksuelt, og nektet henne å forlate IS-området.

Les det eneste intervjuet IS-kvinnen har gitt i Norge: − Jeg kjørte livet i grøften

I faktaboksen under kan du lese alle VG-sakene fra rettssaken:

Dette er de viktigste spørsmålene som dommen vil besvare:

1: Hva slags straff kan hun få?

Kvinnen er tiltalt for terrordeltagelse, men ikke for å ha «dannet terrorforbund», som brukes dersom man mistenker noen for å planlegge å begå terror. Tiltalen baserer seg på at hun gjennom reisen til Syria og ekteskapene med IS-krigere var deltager i IS.

I tiltalen legges det også vekt på at hun forsøkte å overtale andre kvinner til å komme til Syria og gifte seg med fremmedkrigere, men dette brukes for å underbygge deltagelse, ikke «rekruttering» til terror. Dette aspektet ble dessuten tonet ned av aktor under rettssaken.

Aktoratet innstilte på fire års fengsel, noe som er å anse som strengt, sa aktor Geir Evanger til VG, etter å ha lagt ned påstanden.

Men strafferammen er seks års fengsel, så dommen kan også bli strengere. Forsvarerne har bedt om full frifinnelse.

Les hele tiltalegrunnlaget i faktaboksen:

2: Kan en kone og mor være terrordeltager?

Det sentrale spørsmålet i rettssaken er om kvinnen kan dømmes som terrordeltager, så lenge hun ikke aktivt deltok i terrorhandlinger i Syria.

Påtalemyndighetens argument er at kvinnen ved å være kone og mor la til rette for at de tre mennene hun var gift med – IS-krigeren Vasquez, en shariadommer fra Egypt og en tredje mann med IS-tilknytning – kunne begå terror.

IS la selv vekt på at kvinner hadde en avgjørende rolle i å bygge det selverklærte kalifatet. I retten har aktoratets sakkyndige, Brynjar Lia, forklart om hvordan IS aktivt rekrutterte kvinner.

Bakgrunn: PST: Slik var kvinners rolle i IS

Forsvarerteamet har argumentert med at ulike IS-kvinners opplevelser må vurderes ulikt, og at denne kvinnen ikke har vært aktiv deltager. Forsvarernes sakkyndige, den amerikanske eksperten Anne Speckhard har argumentert med at mange IS-koner levde som i et fengsel.

IS-KRIGER: Den norske islamisten og konvertitten Bastian Vasquez, som døde i Syria i 2015, var tidligere gift med den norske IS-kvinnen som er tiltalt. © Foto: ISIL IS-KRIGER: Den norske islamisten og konvertitten Bastian Vasquez, som døde i Syria i 2015, var tidligere gift med den norske IS-kvinnen som er tiltalt.

3: Var IS-kvinnen frivillig i Syria?

Hva visste kvinnen om Syria da hun dro dit i februar 2013? Og ble hun værende i Syria av fri vilje?

Oppholdet i Syria er kjernen i saken, fordi de seks årene hun befant seg i IS-området er grunnlaget for tiltalen mot henne. Kvinnen har innrømmet at hun dro til Syria av fri vilje, og at hun ville gifte seg med terrorkrigeren Bastian Vasquez.

Aktoratet har blant annet lagt frem opptak av telefonsamtaler der Vasquez skrøt til kvinnen av at han hadde deltatt da en general ble halshugget.

Forsvarer har fastholdt at kvinnen ikke visste at hun ville bli en del av IS, ettersom Vasquez kriget for Nusrafronten, en annen ekstrem gruppe, da hun dro. Men hovedargumentet til forsvarerne er at kvinnen gjennom flere år forsøkte å rømme.

Aktor har sagt til VG at det ikke er juridisk avgjørende om hun ble holdt igjen mot sin vilje.

4: Er hun et offer for menneskehandel?

Under sluttprosedyren la forsvarerne frem et helt nytt argument: De mener volden, kontrollen og utnyttelsen hun ble underlagt i Syria, betyr at hun er et offer for menneskehandel.

Dersom dette argumentet vektlegges, så vil kvinnen måtte frifinnes for å ha deltatt i IS, både fordi det skjedde mot hennes vilje, og fordi hun selv er et offer for en forbrytelse.

– Hun er et offer for menneskehandel, og hennes oppgaver i Syria har skjedd som ledd i hennes status som offer for menneskehandel ved utnyttelse, sa forsvarer Nils Christian Nordhus til VG etter sin prosedyre.

Aktoratet mener tiltalte ikke kan kalles et offer for menneskehandel, fordi husarbeidet hun utførte ikke kan ikke kalles tvangsarbeid.

5: Kan straffen bli redusert?

Når det gjelder formildende omstendigheter, så har påtalemyndigheten beregnet straffelengden slik: 3,5 år for tilslutning til IS, som økes til fire år gjennom ekteskapet med fremmedkrigeren Bastian Vasquez, og til fem år grunnet lengden på det straffbare forholdet.

Men kvinnen kan få strafferabatt:

– Tiltalte har samarbeidet med politiet. Hun har også gitt opplysninger om andre, og dermed gitt verdifull informasjon til PST, sa politiadvokat Line Nyvoll Nygaard fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), under sin sluttprosedyre.

Den endelig påstanden på fire års fengsel tar da hensyn til strafferabatt grunnet samarbeid, og at kvinnen dro til Syria før det ble et eget lovforbud mot deltagelse i en utenlandsk terrororganisasjon.

Dommeren kan velge å gi lengre, eller kortere, strafferabatt for begge disse forholdene.

Ved en eventuell dom får kvinnen uansett fradrag for 402 dager i varetekt.

Publisert: 04.05.21 kl. 12:27 Oppdatert: 04.05.21 kl. 13:02

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon