Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Dette kan bli Norges nye fregatt-erstatning

VG-logo VG 05.02.2019 Alf Bjarne Johnsen, Harald Vikøyr
BYGGER NYTT: Kystvakten skal få tre slike fartøyer fra 2023. Nå vurderer Forsvaret om en fregatt-erstatning kan bygges over det samme skroget. © Foto: VARD/Forsvarsmateriell BYGGER NYTT: Kystvakten skal få tre slike fartøyer fra 2023. Nå vurderer Forsvaret om en fregatt-erstatning kan bygges over det samme skroget.

Et helt nytt marinefartøy, bygget på samme skrog som Kystvaktens nye fartøyer, kan bli den fremtidige erstatningen for KNM «Helge Ingstad». 

Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) vurderer Forsvaret nå flere alternativer for å styrke Marinens flåte av overflatefartøyer. 

Samtidig sier kilder i NATO-hovedkvarteret i Brussel til VG at Norge kan bli bedt om å stille en fregatt i beredskap for NATO, slik at regjeringen uansett må vurdere å utvide Marinens fartøy-park.

– Vi bygger nå tre nye fartøyer for Kystvakten. De skal leveres fra 2023 til 2025. Vi vurderer nå å utvide den produksjonslinjen for å se om en ny havgående klasse med marinefartøyer, i størrelse mellom Skjold-klassen og fregattene, kan ha noe for seg, sier Bakke-Jensen til VG.

Under bygging

Den nye generasjonen kystvaktfartøyer, som skal erstatte Nordkapp-klassen, er nå under bygging på Vard Langsten i Tomrefjord.

Fartøyene er omtrent like lange som Marinens fregatter, drøyt 130 meter. Men de er betydelig tyngre, blant annet på grunn av et is-forsterket skrog. Dermed har de også lavere toppfart.

INGSTAD-DEBATT: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen var i Stortinget tirsdag og orienterte om forliset av fregatten KNM «Helge Ingstad». © Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix INGSTAD-DEBATT: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen var i Stortinget tirsdag og orienterte om forliset av fregatten KNM «Helge Ingstad».

Ingen ledige fregatter å låne

Som VG meldte tirsdag, er det også et alternativ å beholde de seks kyst-korvettene av Skjold-klassen, som ifølge den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret skal fases ut i 2025.

I redegjørelsen i Stortinget om «Helge Ingstad»-forliset tirsdag morgen, opplyste Bakke-Jensen at leie av fregatt fra andre NATO-land også har vært et tema i Forsvarsdepartementet.

– Vi har sjekket ut hvilke land som nå seiler fregatter, og hvem som bygger nytt. Men det er ingen land som har meldt seg og sagt at de har ledige fartøyer, sier forsvarsministeren til VG.

Seiler tre av fem 

Men i mellomtiden må Marinen klare seg med bare tre fregatter.

To er ute: «Helge Ingstad» ligger i fjæra i Hjeltefjorden etter havariet, mens «Fridtjof Nansen» er tatt ut av tjeneste for å gjennomføre tungt vedlikehold, og ligger strippet for utstyr på Marinens hovedbase Haakonsvern i Bergen.

– Vi har gjort om på vedlikeholdsprogrammet og øker antallet besetninger. Dermed klarer vi å opprettholde det planlagte antallet seilingsdøgn i 2019 og et godt stykke ut i 2020. Men vår operative evne er svekket, sier Bakke-Jensen.

Må bidra til NATO

Samtidig planlegger NATO en større økning av sin kollektive forsvarsevne, gjennom «Fire ganger 30»-programmet som VG omtalte i juni i fjor.

NATO-landene skal sammen kunne stille med 30 mekaniserte bataljoner, 30 skvadroner med kampfly og 30 krigsskip fra medlemslandene, på 30 dager eller raskere. Dette skal være på plass allerede i 2020.

Det jobbes nå med å fordele dette ansvaret mellom NATO-landene, ifølge VGs opplysninger.

Sentrale kilder i NATO bekrefter overfor VG at Norge må påregne å måtte stille både ær, sjø og flystyrker til rådighet for NATO i denne planen. Dette vil også påvirke den norske forsvarsplanleggingen fremover.

Har du fått med deg denne?   

NESTE
NESTE

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon