Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

EUs klimamål for 2050: Hva betyr det for Norge?

Nettavisen-logo Nettavisen 09.06.2019 Paal Frisvold
Gassanlegget på Kollsnes i Øygarden vest for Bergen ble bygget for å behandle gassen fra Troll-feltet. Anlegget ble åpnet i 1996. Senere er også gass fra Kvitebjørn og Visund ført i land for prosessering på Kollsnes. © Helge Hansen/Equinor/Pressebilde Gassanlegget på Kollsnes i Øygarden vest for Bergen ble bygget for å behandle gassen fra Troll-feltet. Anlegget ble åpnet i 1996. Senere er også gass fra Kvitebjørn og Visund ført i land for prosessering på Kollsnes.

I det Stortinget setter sitt stempel på avtalen med EU om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 forhandler EU-landene om neste steg. Hvordan skal de nå målet om netto nullutslipp av klimagasser innen 2050?

I henhold til Paris-avtalen skal alle land vedta konkrete planer for hvordan de skal kutte klimagassutslipp frem mot 2050. 

I EU tar slike planer tid. Europakommisjonen la frem en plan med åtte forskjellige scenarier allerede i november i fjor for hvordan EU-landene kan nå målsetningen på en mest mulig kostnadseffektiv måte. I planen fremheves det at overgangen til fornybar energi vil kunne skape arbeidsplasser, øke energisikkerheten og gi store økonomiske gevinster. 

Kommisjonen peker på at EU-landene i dag betaler 266 milliarder euro (cirka 250 billioner kroner) per år for import av olje og gass. I tillegg står luftforurensing fra forbrenning av fossilt brensel for 200 milliarder euro per år i helseutgifter

Gjennomføres EUs klimatiltak vil import av olje og gass falle fra 50 prosent i dag til 20 prosent innen 2050. Det betyr 70 prosents importreduksjon fra i dag til 2050. Samtidig vil det frigjøre 2-3 billioner euro til investering i modernisering av EUs økonomi frem til 2050.

EUs motivasjon for å kutte import av olje og gass er derfor myntet vel så mye på økonomi som på klima.

Forhandlinger i stå

I februar i år presenterte det rumenske lederskapet i EU Kommisjonens forslag for sine kollegaer i EUs råd. Der har forhandlingene gått i stå. De kull-dominerte Visegrad-landene (Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia) fikk overraskende støtte av Tyskland til å blokkere Kommisjonens initiativ. Tysk bilindustri fikk Berlin til å gå med på blokkering av 0-utslippsstrategien fordi omlegging til el-biler gir betyr store tap av inntekter med dertil reduksjon i arbeidsplasser. Det stiller Angela Merkels nylige tale til avgangsstudentene på Harvard i et annet lys.

Holdningen fra Tyskland og Visegradlandene ble raskt møtt med et opprop fra åtte EU-land (Belgia, Danmark, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige) om et utslippsfritt EU innen 2050. Den norske regjeringen deltok ikke i oppropet, på tross av at Norge deltar i gruppen av progressive klima-land i EU i Green Growth Group.

EU-landenes neste diskusjon om 2050-målene vil foregå under toppmøtet den 20. juni. Få observatører i Brussel tror Det europeiske råd kommer frem til noen enighet før de må; det vil si innen utgangen av 2019.

Finsk sisu

Den 1. juli tar Finland over EUs lederskap for de neste seks måneder. Den nye finske regjeringens klima-ambisjoner om et klima-nøytralt Finland innen 2035 har vakt oppsikt. Ikke bare fordi den, i motsetning til Norge, ekskluderer bruk av «offsets» - det vil si oppkjøp av FNs grønne klimakvoter, men fordi sterk grønn tilstedeværelse i den finske regjeringen vil endre forhandlingsklimaet i EU. Finlands nye utenriksminister Pekka Haavisto, leder av De grønne, var miljøminister allerede i 1995 og har god erfaring i EU-forhandlinger.

Det nye Europaparlamentet

Hva så med resultatet fra valget på Europaparlamentet? Hvilken innvirkning vil det kunne ha på EUs klimaplaner?

Noe av det siste det utgående EU-parlamentet gjorde var å vedta en resolusjon om 2050-målene. Av de fremmøtte representantene stemte 369 europa-parlamentarikere for å øke EUs ambisjoner for å kutte klimagassutslipp innen 2030 til 55 prosent og null-utslipp i 2050. 116 representanter stemte i mot, og 40 avstod, deriblant de konservative gruppene EPP og ECR. Tallene viser at flere fra EPPs gruppe stemte sammen med Sosialdemokratene, De Liberale og De Grønne.

Europaparlamentet ba Kommisjonen om å legge frem konkrete lovforslag for å nå 2050-målsetningen i neste parlamentsperiode.

I valget den 26. mai tapte de etablerte partiene, sosialdemokratene (S&D) og sentrums-konservative EPP, stemmer til både høyrepopulister, liberale og grønne.

Høyre-motstand mot klima

Høyre-populistene er klare motstandere av EUs klimaambisjoner. Hittil har de ikke klart å samles om en politisk plattform og derfor ikke kunnet danne en gruppe med politiske tyngde i parlamentet. De Grønne med sin største oppslutning noen gang, med 71 representanter, og De Liberale med 102 representanter, er sterke tilhengere av ambisiøse klimaambisjoner. Sosialistenes kandidat til å lede Europakommisjonen, Frans Timmermanns, har satt klima øverst på partiets program.

Med et svekket EPP, fragmenterte høyrepopulister og betydelig styrket grønne og liberale grupper, skal det mye til at Europaparlamentet ikke vil styrke sitt klimaengasjement.

Hva betyr det for Norge?

EUs nye klimamål for 2050 vil bli vedtatt i to omganger. Først skal EU-landenes ledere beslutte det overordnede målet innen utgangen av 2019. Deretter skal den nye Europa-kommisjonen sette i gang et omfattende arbeid for å meisle ut nye direktiver som skal gjelde fra 2027 og frem mot 2050.

Gjennom EØS-avtalen vil de nye direktivene gjelde for Norge. Å kutte alle norske utslipp innen 2050 vil være svært krevende for norsk økonomi. Særlig når vi vet at EU forbyr kjøp av FNs klimakvoter etter 2021. Ny, norsk fornybar kraft vil derimot bli sterkt etterspurt når EU skal erstatte all fossil brensel frem mot 2050.

«Blå hydrogen»

For vår petroleums-avhengige økonomi og industri er det viktig å forholde seg til EUs fremtidige etterspørsel etter norsk gass. Det eneste som kan «redde» norsk gass’ andel av EUs energi-portefølje frem mot 2050 er produksjon av «blå hydrogen» som kan avkarbonisere den energi-intensive sektoren hvor fornybar energi ikke strekker til. Hydrogen til transportsektoren vil også bli viktig. Skal EU satse på blå hydrogen basert på norsk naturgass, må vi sørge for at karbonfangst- og lagring blir kommersielt tilgjengelig. I to av Kommisjonens scenarier står det at null-utslippsmålet kun kan oppnås ved bruk av karbonfangst- og lagring i kombinasjon med brenning av bærekraftig biomasse. 

I Brussel ser vi at Equinor og Sintef er aktive pådrivere for å fremme EUs satsing på blå hydrogen. Men fra regjeringshold ser det ut til å være musestille. Hittil.

I utenriksminister Ine Eriksen Søreides melding til Stortinget i 2018 om Regjeringens strategi for samarbeid med EU i perioden 2018 til 2012, står det svart på hvitt at «Norge er, og skal fortsatt være, en meningsberettiget deltaker og bidragsyter i det europeiske samarbeidet».

I spagaten

Regjeringens fravær i dagens klimapolitiske debatt i EU skyldes nok ikke bare at Norge er utestengt fra EUs politiske diskusjoner. Regjeringen befinner seg utvilsomt i spagaten når det kommer til EUs nye klimapolitiske ambisjoner. Det vil se dårlig ut om Norge gikk ut og støttet Tyskland og Visegrad-landene om å ta en klimapolitisk pause. 

Regjeringen vil heller ikke støtte våre åtte nærmeste nabolands ønske om en politikk som drastisk reduser import av fossil energi. For skulle EUs plan lykkes i å redusere import av norsk gass med 70 prosent innen 2050, vil de økonomiske konsekvensene av fallet i oljeprisen i 2014 fremstå som en svak økonomisk bris. 

Da er det kanskje like godt å sitte stille, lukke øynene og håpe på det beste. 

Vår mest leste sak denne uken: Melania reddet Trump fra pinlig situasjon 

Les også: Kastet ut av Instagram etter Champions League-stunt 

Les også: - All grunn til å advare mot dette legemiddelet 

Har du fått med deg denne? 

Spill av video på nytt
Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon