Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Hvorfor rammes Kina stadig av enorme flommer?

ABC Nyheter-logo ABC Nyheter 22.07.2021 NTB
En mann forsøker å komme seg fram på sykkel gjennom vannmassene i Zhengzhou i det sentrale Kina. Foto: AP / NTB © Leveres av ABC Nyheter En mann forsøker å komme seg fram på sykkel gjennom vannmassene i Zhengzhou i det sentrale Kina. Foto: AP / NTB

Myndighetene i Beijing skryter av landets omfattende nettverk av demninger som en beskyttelse mot de ødeleggende flommene som årlig oppstår.

Men styrtregnet de senere årene har like fullt tatt livet av hundrevis av mennesker og lagt tusenvis av bolighus under vann.

Det er flere forhold som kan forklare hvorfor Kina ikke klarer å temme en natur som løpet mer og mer løpsk. Kina har historisk sett stolt på at dammer, diker og reservoarer skulle kontrollere de årlige vannmassene.

Kamp mot vannet

Rundt 30 milliarder kubikkmeter flomvann ble i fjor holdt i sjakk av demninger og vannmagasiner langs Yangtze-elva, den lengste i Asia. Lenger ned i elveløpet, der blant annet Shanghai ligger, ble flommen redusert til håndterbare oversvømmelser, sier Kinas departement for krisehåndtering.

Men systemet klarer ikke å ta unna alt vannet, når det blir store flommer mange steder samtidig. Dessuten begynner mange av de store demningene å bli flere tiår gamle. Det er stilt spørsmål ved deres evne til å holde tilbake de svære vannmassene.

Tirsdag kveld advarte hæren om at en skadd demning i Henan-provinsen kunne kollapse når som helst etter rekordartet nedbør. Soldater gjennomførte en kontrollert sprengning og fikk åpnet et hull for å avhjelpe trykket. Samtidig ble militære enheter satt inn for å forsterkede elvebredder og diker med sandsekker mange steder i provinsen.

De tre kløfters demning

I fjor ble myndighetene i den østlige Anhui-provinsen nødt til å sprenge to demninger for å frigjøre vannet i Chuche-elva som la store områder med dyrket mark under vann.

Det verste scenarioet er knyttet til soliditeten til De tre kløfters demning som ligger i den øvre del av Yangtze-løpet. Dette er verdens største vannkraftverk, men ligger i et område med markante geologiske forkastninger, resultat av gamle jordskjelv.

Trykket mot Kinas demninger vil trolig øke i takt med at de klimatiske endringene gjør ekstremvær mer vanlig.

– Når jordas atmosfære varmes opp, inneholder den mer fuktighet, og resultatet blir intense regnskyll, sier Benjamin Horton ved jordobservatoriet i Singapore.

Rekordhøyt nivå

I fjor sommer ble det målt rekordhøye vannivåer i 53 av Kinas elver, opplyser Kinas departement for vannressurser. De tre kløfters demning står overfor sin største flom siden den ble satt i drift i 2003.

I Zhengzhou, sentrum for det voldsomme regnet de siste dagene, falt det på tre døgn samme mengde regn som det ellers faller i løpet av et gjennomsnittsår.

Li Shou er klimaanalytiker ved Greenpeace-kontoret i Øst-Asia. Han sier til AFP at alarmklokkene ringer i Kina, og forteller at klimaendringene er over oss.

Urbanisering

Kinas raske utvikling og frenetiske urbanisering har også bidratt til at flommene blir mer uregjerlige. Byområder dekkes av vanntett betong, og når vannet flommer på overflaten har det ingen steder å gå.

Kummene blir raskt overbelastet, og bakken klarer ikke å suge opp vann. Det fosser bare videre med full kraft.

En av regjeringens løsninger er å bygge byer som fungerer som svamper og suger opp vannet. Dette programmet begynte i 2014.

Meningen er å bytte ut massiv betong med porøse materialer på fortauene, flere parkområder, egne flombasseng og reservoarer som skal hindre at vannet samler seg på bakken uten noen steder å gå.

Målet er å lede vannet vekk fra området med store husmasser til områder med åpen mark og dammer, sier vannforsker Cecilia Tortajada ved det nasjonale universitetet i Singapore.

Ofrer landsbygda

Men svampbyer er liten trøst for menneskene på landsbygda. Beboerne i Kinas megabyer er stort sett spart for flommenes ødeleggelser, mens store landbruksområder som ligger tett på de store elvene, er i faresonen.

Hele landsbyer blir regelmessig satt under vann etter at innbyggerne er blitt evakuert. Hensikten er å spare de tett befolkede byområdene.

Regnet de siste dagene har ødelagt 200.000 mål med avlinger i områder med dyrkbar mark rundt Zhengzhou, opplyser nyhetsbyrået Xinhua. Skadene er foreløpig anslått til 11 millioner dollar.

Ny teknologi

Kinesiske myndigheter har økt overvåkingen av elveløpene og satser på tidlig evakuering for å redusere de menneskelige kostnadene ved flom.

I tillegg til konvensjonell overvåking er avansert teknologi tatt i bruk.

I byen Anqing i Anhui-provinsen bruker overvåkerne VR-briller som er koblet til overvåkingskameraer langs elvebredden, som igjen overfører opptakene via 5G-nettet.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra ABC Nyheter

image beaconimage beaconimage beacon