Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Krav til Danmarks dronning: Gi oss trommen dere tok etter bestialsk sjamandrap for 300 år siden

VG-logo VG 09.10.2021 Martin Lægland, Helge Mikalsen (foto)
KULTURSKATT: Sametingspresident Aili Keskitalo har en klar formaning til Danmarks kongehus og nasjonalmuseum: – Gi oss tilbake eierskapet til det som er rettmessig vårt. Her sitter hun foran trommen som er stridens kjerne. © Foto: Helge Mikalsen / VG KULTURSKATT: Sametingspresident Aili Keskitalo har en klar formaning til Danmarks kongehus og nasjonalmuseum: – Gi oss tilbake eierskapet til det som er rettmessig vårt. Her sitter hun foran trommen som er stridens kjerne.

KARASJOK (VG) En samisk tromme som ble konfiskert etter trolldomsprosessene i 1692 har skapt bråk mellom Norges urbefolkning og Danmark. Nå ber sametinget dronning Margrethe om hjelp.

– Dette er uverdig. Skal vi tigge og smile som snille jenter for å få beholde våre egne kulturgjenstander, spør sametingspresident Aili Keskitalo.

Hun har nå bedt den danske dronningen om hjelp til å beholde den samiske kulturskatten i Sápmi som ble konfiskert av danskene etter et bestialsk øksedrap i 1692.

Siden 1979 har den sjeldne samisk trommen fra 1600-tallet vært oppbevart på utlån til RiddoDuottarMuseat, det samiske museet i Karasjok. 1. desember går låneavtalen med det danske nasjonalmuseet ut.

KOPI: Museet utstiller en kopi av den verdifulle trommen i sin permanente utstilling. Under den står en samisk offerstein. Sametingspresident Aili Keskitalo og museumsdirektør Anne May Olli jobber iherdig for å beholde trommen nært sitt opphavssted. © Foto: Helge Mikalsen / VG KOPI: Museet utstiller en kopi av den verdifulle trommen i sin permanente utstilling. Under den står en samisk offerstein. Sametingspresident Aili Keskitalo og museumsdirektør Anne May Olli jobber iherdig for å beholde trommen nært sitt opphavssted.

Keskitalo har sendt et brev til danskedronningen for å be henne engasjere seg i tilbakelevering av den verdifulle trommen.

I vår sendte nemlig det samiske museet i Karasjok et krav til Danmark om å overta eierskapet av trommen formelt.

Svaret har uteblitt, og når sluttdatoen på utlånsavtalen nærmer seg med stormskritt, håper sametingspresidenten at Danmarks dronning kan ta ansvar for at trommen – som har tilhørt det danske kongehusets kunstsamling – blir gitt tilbake til samene.

– Vi har svært få trommer igjen i samisk eierskap, og denne konkrete trommen har stor betydning for vår kulturhistorie. Det er skrekkelig at samer knapt får se vår egne kulturgjenstander, uten å dra til Tyskland, Danmark eller London, sier Keskitalo.

Avisen iFinnmark har også omtalt kampen om trommen.

RITUELL TROMME: Dette er trommen det samiske museet og Sametinget ønsker å beholde permanent i Sápmi. © Foto: Helge Mikalsen / VG RITUELL TROMME: Dette er trommen det samiske museet og Sametinget ønsker å beholde permanent i Sápmi.

Dramatisk historie

Stridens kjerne strekker seg flere hundre år tilbake, og dreier seg om en samisk, rituell tromme. Samiske trommer skulle angivelig ha «magisk» kraft, og ble brukt i samiske ritualer.

Den aktuelle trommen ble tatt fra den samiske sjamanen Anders Poulsson i 1692. Han ble arrestert for besittelse av trommen som ledd i trolldomsprosessene, hvor særlig samiske menn ble utsatt.

I avhør oppga Poulsson at han brukte trommen til å skaffe lykke for reindrift og lindre smerte. Trommen ble deretter konfiskert og sendt til den danske kongens kunstkammer i København.

Sorenskriver Niels Knag behandlet saken mot den samiske Sjamanen. Sorenskriveren mente saken dreide seg om «ugudelighet» og «djevelkunst», og ville statuere et «avskyelig eksempel». Før det ble avgitt en dom, skulle saken bli vurdert av myndighetene i København. I tiltalebeslutningen het det at sjamanen hadde «øvet den slemme og ugudelige trolldomskunst».

Men før Poulsson fikk dommen ble han drept i sin seng med en øks av en tjenestedreng som mente sjamanen var en trollmann. Drapet skjedde mens Poulsson ennå var i forvaring.

Både museumsdirektøren og sametingspresidenten understreker at det som gjør trommen unik er hvor mye av dens historie og opphav som er kjent. Saken er omtalt som den mest veldokumenterte trolldomssaken i norsk historie.

Når VG besøker museet ligger den samiske trommen under et ullteppe i et eget klimamonter i magasinet, hvor den skjermes for lys og andre ytre påvirkning som kan skade den over 300 år gamle samiske kulturskatten.

KULTURSKATT: Aili Keskitalo forteller at trommen til Anders Poulsson er viktig for det samiske folk, og at de vil at den skal være mest mulig tilgjengelig for det samiske folk. © Foto: Helge Mikalsen / VG KULTURSKATT: Aili Keskitalo forteller at trommen til Anders Poulsson er viktig for det samiske folk, og at de vil at den skal være mest mulig tilgjengelig for det samiske folk.

Diskusjon mellom museene

Museumsdirektøren ved RiddoDuottarMuseat forteller at låneavtalen i 2016 ble forlenget med fem år.

– På telefon med Nasjonalmuseets ansatte ble det forklart at det var et ønske om å komplementere samlingen trommen tilhører hjemme i Danmark. Da ble jeg ganske «pissed», for trommen er allerede hjemme, sier Olli.

Siden da har direktøren og museet jobbet for å få trommens eierskap formelt overført til Sápmi.

Ved flere anledninger har nemlig det danske museet tatt opp at de ønsker å tilbakeføre trommen til Danmark, noe som ble et tema i både 2007 og i 2011 ifølge skriftlig dokumentasjon mellom de to museene som VG har fått innsyn i.

Brev til dronningen

I 1849 ble trommen flyttet fra kongens kunstkammer til det Danske nasjonalmuseet – hvor den har vært fram til 1979, da den ble utlånt til det samiske museet i Karasjok. Og det er på grunn av det danske kongehusets historie med trommen, at Sametinget nå har sendt brev til dronningen av Danmark.

– Det er for å få fortgang i denne saken, og med et håp om at Danmarks dronning kan fungere som en samvittighet for den danske stat i denne saken. I tillegg har trommen en kongelig historie, ettersom den ble sendt til den danske kongen i 1692, og har vært en del av den danske kongelige kunstkammer på museet, sier Keskitalo.

Sametingspresidenten viser også til FNs erklæring om urfolks rettigheter, som både Danmark og Norge har ratifisert, og mener den gir dem rett på å selv ha eierskap til trommen.

– Trommen ble tatt med makt. Den ble verken solgt eller byttet bort, da den ble sendt til Danmark. Vi krever nå å få eierskapet overført til oss, hvor den rettmessig hører hjemme, sier Keskiltao.

I MAGASIN: For øyeblikket er trommen oppbevart i magasinet til museet. Den er periodevis del av utstillingen i selve museumslokalene, og målet for museet på sikt er å oppgradere bygget slik at den kan bli del av museets permanente utstilling. © Foto: Helge Mikalsen / VG I MAGASIN: For øyeblikket er trommen oppbevart i magasinet til museet. Den er periodevis del av utstillingen i selve museumslokalene, og målet for museet på sikt er å oppgradere bygget slik at den kan bli del av museets permanente utstilling.

Vurderer saken

Det danske nasjonalmuseet er kjent med Sametingets kamp for å bevare trommen. Forskningssjef ved det danske museet, Christian Sune Pedersen, sier at de nå behandler kravet om repatriering av trommen.

«Trommen har været utlånt til museet i Karasjok siden 1979. I henhold til Nationalmuseets gjeldende utlånsprosedyre, kan vi tilby utlån på opp til fem år, og disse utlån kan forlenges. Da vi har mottatt en anmodning om repatriering av trommen, vil det stille en utlånsanmodning i bero. Der er ikke tale om en hjemkallelse av trommen.

Repatrieringssaker tar vesentlig lengre tid å avgjøre enn utlånssaker, bl.a. fordi de skal besluttes av den danske kulturministeren. Vi er i prosess og håper på en endelig avklaring til våren.

Nasjonalmuseet er oppmerksomme på trommens historie og på den betydning, den har for det samiske folk, og dette inngår i museets overveielser.»

VG har også vært i kontakt med det danske kongehuset, som har vist til nasjonalmuseet for uttalelse i saken.

© Foto: Helge Mikalsen / VG

– De får ta den med makt

Keskitalo går av som president når et nytt Sameting tiltrer om få uker. Hun hadde et håp om at saken skulle være avklart før hun går av. Hun sier at Sametinget gjerne vil dra til Danmark og takke det danske museet og kongehuset for at de har bevart og ivaretatt trommen i flere hundre år – hvis de får tilbake eierskapet.

Hvis ikke, blir det likevel ikke på tale å sende trommen tilbake til Danmark.

– De får gjøre som de gjorde sist de hentet trommen i 1692. De får komme hit og ta den med makt, sier Keskitalo.

Olli stemmer i:

– Ja, det er nå en gang jeg som har nøklene til museet. Så de får bare komme for å hente den, men da vil de komme til låste dører, sier hun lurt.

Publisert: 09.10.21 kl. 18:39

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon