Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Nye regler om økte aldersgrenser – hva er egentlig nytt, og hvem blir berørt av hva?

ABC Nyheter-logo ABC Nyheter 21.07.2022 Alexandra Plahte
Folk som er født i 1964 eller senere bare glemme å ta ut pensjon fra fylte 62 år, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsbilde. © Leveres av ABC Nyheter

Folk som er født i 1964 eller senere bare glemme å ta ut pensjon fra fylte 62 år, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsbilde.

Pensjonsutvalget ledet av Kristin Skogen Lund la i juni frem sin rapport med evaluering av pensjonsreformen og forslag til konkrete endringer. Rapporten inneholder forslag til tre viktige endringer: økte aldersgrenser, bedret regulering av minsteytelsene og en bedre alderspensjon for de uføre.

Med høyere aldersgrenser foreslås også endringer for en rekke andre ytelser fra Nav. Intensjonen i forslagene er gode, men fordrer også for at andre av dagens regler endres. Hvis ikke risikerer en del å miste retten til livsvarig AFP.

Vi vil her kommentere forslaget om økte aldersgrenser. Hva som ligger i de øvrige forslagene, vil vi kommentere i neste kronikk som blir publisert søndag 24. juli.

Stikkordet for forslaget til endringene er å sikre et pensjonssystem som både er sosialt og økonomisk bærekraftig. For å sikre den økonomiske bærekraften, er det helt sentralt å bygge opp under arbeidslinja. Det er med andre ord viktig at pensjonssystemet gir tilstrekkelig økonomiske insentiver til å jobbe. Det er derfor et grunnprinsipp at det alltid, også pensjonsmessig, skal lønne seg å jobbe.

Ikke nytt at økt levealder gjør at vi må jobbe lenger for pensjonen

Mange misforstår og tror at rapporten inneholder noe helt nytt med tanke på hvor lenge vi må jobbe for å få samme årlige pensjon som eldre årskull. Dette er ikke noe nytt, men følger av levealdersjusteringen som ble innført allerede med pensjonsreformen for drøye 10 år siden. Utvalgets forslag innebærer «kun» at tidligste uttakstidspunkt forskyves for de som er født i 1964 eller senere.

I dag er det som kjent slik at fleksibel alderspensjon fra Nav som hovedregel kan tas ut fra fylte 62 år. Med dagens regler kan imidlertid slett ikke alle starte uttak allerede ved 62 år. Dette fordi det er et krav om at man må ha nok pensjon igjen ved fylte 67 år tilsvarende minste pensjonsnivå som enslig. Effekten av levealdersjusteringen vil i seg selv medføre at mange i yngre generasjoner av den grunn, trolig kan se langt etter å starte uttak allerede fra 62 år.

Født i 1964 eller senere? Glem uttak fra 62 år

I motsetning til hva mange tror, innebærer altså forslaget ikke innstramming i den forstand at man må jobbe lenger for å få samme årlige pensjon som den eldre generasjonen. Dette ble som nevnt allerede innført med pensjonsreformens bestemmelser om levealdersjustering. Forslaget fra utvalget innebærer at man generelt ikke skal tillate uttak av alderspensjon så tidlig som fra fylte 62 år for de som er født i 1964 eller senere.

Det vil altså ikke hjelpe at man i utgangspunktet har tilstrekkelig høy pensjonsopptjening til med dagens regler å kunne ta ut pensjonen allerede ved fylte 62 år. Jo yngre man er, jo senere settes tidligste uttakstidspunkt.

Pensjonsopptjening også etter 75 år

Mens man med gjeldende regler kan få pensjonsopptjening til fylte 75 år, innebærer forslaget at også denne grensen skal økes.

Dagens regler innebærer at en del arbeidstakere ikke har tilstrekkelig høy pensjonsopptjening til å starte uttak allerede ved 62 år.

Begrunnelsen er at når tidligste uttakstidspunkt forskyves, bør også alderen for når man ikke lenger får pensjonsopptjening i NAV ved å jobbe øke.

Konsekvenser for en rekke andre ytelser enn kun alderspensjon

Som en konsekvens av forslaget om forskyvning av tidligste uttakstidspunkt, foreslår utvalget også å øke de øvre aldersgrensene for folketrygdens korttidsytelser og uføretrygd. Dette vil i så fall innebære at man vil kunne få dagpenger, AAP og uføretrygd lenger enn til 67 år, slik reglene er i dag.

Når det gjelder sykepenger for aldersgruppen 67 til 70 år utbetales disse i dag bare i en begrenset periode på inntil 60 dager. Også disse reglene vil dermed måtte endres.

AFP

Med dagens regler vil forslaget kunne medføre at flere taper livsvarig AFP fordi de ikke klarer å stå i stilling frem til tidligste uttakstidspunkt for alderspensjonen fra Nav. Det gjelder nemlig i dag et vilkår for uttak av privat AFP både om at man fortsatt står i arbeid i AFP-bedriften, samt at man starter uttak av alderspensjonen fra Nav.

Dagens regler innebærer at en del arbeidstakere ikke har tilstrekkelig høy pensjonsopptjening til å starte uttak allerede ved 62 år. Dersom forslaget om høyere tidligste uttaksalder blir vedtatt, vil altså alle årskullene født i 1964 eller senere måtte stå noe lenger i arbeid for å beholde retten til AFP.

Det er imidlertid både grunn til å håpe og tro at man har kommet til enighet om nye regler for en justert AFP-ordning innen denne problemstillingen blir aktuell.

Så hvem vinner og hvem taper?

Hvis man ser på effekten av å endre aldersgrensene isolert, vil taperne være de som er født i 1964 eller senere og som ønsker å starte uttak av pensjon allerede fra 62 år. Jo yngre man er, jo mindre fleksibilitet vil man få hva gjelder tidligste uttakstidspunkt.

Rent økonomisk sett, kan vinnerne sies å ville være de som mottar andre ytelser fra folketrygden, altså sykepenger, AAP, uføretrygd eller dagpenger. Disse vil kunne opprettholde de nevnte ytelsene lenger, utsette uttaket av alderspensjon og dermed få en høyere årlig livsvarig pensjon.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra ABC Nyheter

image beaconimage beaconimage beacon