Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Sjokkerende påstand fra eks-KGB-agent: – Pleiet Trump som et russisk aktivum i 40 år

Nettavisen-logo Nettavisen 29.01.2021 Thomas Paust
Ekspresident Donald Trump og Russlands president (tidligere KGB-agent) Vladimir Putin. © null Ekspresident Donald Trump og Russlands president (tidligere KGB-agent) Vladimir Putin. Sjokkerende påstand fra eks-KGB-agent: – Pleiet Trump som et russisk aktivum i 40 år

Donald Trump ble pleiet og bearbeidet som et russisk aktivum (asset) i 40 år, og var såpass mottagelig for anti-vestlig propaganda at det ble feiret i Moskva, hevder en tidligere KGB-agent i et intervju med The Guardian.

Etterretningsbegrepet aktivum (asset på engelsk) beskriver en person som samarbeider og deler informasjon med fremmede makters etterretningstjenester.

Les også: Grusomme tall for Trump: - Radioaktivt

Juri Shvets (67) tjenestegjorde som major og spion i det sovjetiske etterretnings- og sikkerhetspolitiet KGB i Washington D.C. på 1980-tallet under Den kalde krigen.

Han jobbet under dekket som utenrikskorrespondent for det russiske nyhetsbyrået TASS i den amerikanske hovedstaden, men var i realiteten en sovjetisk spion. Han fikk etter hvert amerikansk statsborgerskap og flyttet til USA på permanent basis i 1993.

67-åringen er hovedkilden i en ny bok som er skrevet av forfatter Craig Unger. Boken «American Kompromat, How the KGB Cultivated Donald Trump, and Related Tales of Sex, Greed, Power and Treachery» fremmer en rekke friske og sjokkerende påstander om USAs nylige avgåtte president Donald Trump.

Les også: Det er ulike kategorier av Aktiva, inkludert personer som:

– Trump var det perfekte mål

Unger, som har skrevet syv bøker og er tidligere medredaktør av Vanity Fair, har følgende å si om Trump:

«Han var et aktivum. Det var ikke snakk om en stor og genial plan om at de skulle bearbeide denne fyren, og 40 år senere blir han president. På tidspunktet da det hele startet, som var rundt 1980-tallet, var russerne helt ville etter å rekruttere, og de siktet seg inn på flere titalls folk,» sier forfatteren, ifølge The Guardian.

«Trump var det perfekte mål på mange måter. Forfengeligheten og narsissismen hans gjorde ham til et naturlig mål å rekruttere. Han ble pleiet over en 40 årsperiode, helt opp til dette valget.»

Les også: - Putins luksuseiendom utstyrt med do-børster til 7000 kroner per stykk

Bokens innhold er basert på en rekke intervjuer foretatt av høytstående kilder, deriblant sovjetiske avhoppere, tidligere CIA-agenter, etterretningsagenter i FBI og advokater, skriver The Daily Mail.

Den tidligere KGB-agenten Juri Shvets sammenligner den amerikanske ekspresidenten med «Cambridge five», som var en britisk spion-ring som overleverte hemmelig informasjon til Moskva under andre verdenskrig og på begynnelse av Den kalde krigen.

– Dette er et eksempel på folk som ble rekruttert mens de ennå var unge studenter, og som etter hvert fikk viktige posisjoner. Det var noe sånt som hendte med Trump, sier Shvets i et telefonintervju med The Guardian.

Les også: - Slik vil presidentskiftet påvirke norske interesser

– Trump dukket opp på radaren

Forfatter Craig Unger beskriver i boken hvordan Trump angivelig skal ha dukket opp på radaren til Russland i 1977, da han giftet seg med sin første kone – den tsjekkiske modellen Ivana Zelnickova.

Donald Trump skal deretter ha havnet i søkelyset til en spionoperasjon som ble ledet av en tsjekkoslovakisk etterretningstjeneste i samarbeid med KGB.

Tre år senere var Trump ferdig med sitt første store eiendomsprosjekt, Grand Hyatt-hotellet i New York. Trump gikk til innkjøp av 200 TV-er til hotellrommene. TV-ene kjøpte han av den russiske emigranten Semyon Kislin. Kislin var deleier av elektrobutikken Joy-Lud på Fifth Avenue på Manhattan.

Eks-spion og tidligere KGB-agent Shvets hevder at Kislin ble kontrollert av KGB, og jobbet som en såkalt talentspotter. Jobben til en talentspotter er å identifisere potensielle agenter eller aktiva, og innhente detaljer om deres personlige og profesjonelle liv.

Shvets sier at Kislin identifiserte Trump, som den gang var en ung og lovende forretningsmann, som et mulig aktivum. Kislin benekter imidlertid at han har hatt noe som helst å gjøre med KGB.

Besøkte Sovjetunionen

I 1987 var ekteparet Donald og Ivana Trump på sitt første besøk i Moskva og St. Petersburg.

Donald Trump og hans daværende kona Ivana, etter at hun ble amerikansk statsborger i mai 1988. © Leveres av Nettavisen Donald Trump og hans daværende kona Ivana, etter at hun ble amerikansk statsborger i mai 1988.

Donald Trump og hans daværende kona Ivana, etter at hun ble amerikansk statsborger i mai 1988. Foto: (AP Photo)

Eks-KGB-agenten Shvets hevder at Trump den gang ble matet med propaganda og ble påvirket av KGB-agenter som smigret ham, og luftet ideen om at han skulle satse på en politisk karriere.

– For KGB sin del var dette en sjarmoffensiv. De hadde samlet inn mye informasjon om hans personlighet, så de visste hvem han var som person. Inntrykket var at han var svært sårbar intellektuelt og psykologisk, og at han var tilbøyelig for smiger, sier Shvets.

– Og dette utnyttet de. De lot som at de var umåtelig imponert over hans personlighet og mente at dette var fyren som burde bli USAs president en dag, at det var folk som han som kunne endre verden. De matet ham med snakkepunkter om «aktive tiltak», og dermed skjedde det. Så det var en stor bragd for KBGs «aktive tiltak» på den tiden, sier han.

«Aktive tiltak» (active measures) var en type politisk krigføring utført av Sovjetunionens hemmelige tjenester. Formålet var å oppnå strategiske mål gjennom spredning av propaganda og desinformasjon, bedrageri, spionasje, sabotasje og de-stabilisering.

- Utforsket politiske muligheter

Kort tid etter at Trump vendte tilbake fra besøket i Sovjetunionen, begynte han å utforske mulighetene til å stille som kandidat i Republikanernes nominasjonsvalg, ifølge The Guardian. Han avholdt til og med et valgkampmøte i Portsmouth i New Hampshire, ifølge avisen.

Den 1. september samme år kjøpte han en helsideannonse i de tre storavisene The New York Times, The Washington Post og Boston Globe med følgende budskap: «There’s nothing wrong with America’s Foreign Defense Policy that a little backbone can’t cure.»

Annonsen inneholdt noen ganske radikale synspunkter om Ronald Reagans utenrikspolitikk under Den kalde krigen, deriblant anklager om at Japan utnytter USA og uttrykk for skepsis til USAs NATO-medlemskap.

Annonsen var formet som et åpent brev til det amerikanske folk med meninger som «derfor bør USA slutte å betale for forsvaret til land som har råd til å betale det selv».

Den bisarre helsideannonsen skal ha blitt godt mottatt i KGBs hovedkvarter.

– Feiret som en vellykket operasjon

Eks-KGB-agenten Shvets befant seg på denne tiden i Sovjetunionen, og forteller at annonsen ble feiret som en suksessrik «aktiv tiltak»-operasjon som ble utført av et nytt KGB-aktivum.

– Dette var helt uten sidestykke. Jeg er ganske godt kjent med KGBs aktive tiltak fra 1970- og 1980-tallet, og deretter med Russlands aktive tiltak. Og jeg har aldri hørt om noe sånt eller noe lignende, inntil Trump ble president i dette landet, fordi det var bare fjollete. Det var vanskelig å tro at noen ville publisere dette med hans navn på, og at det ville imponere faktiske seriøse folk i Vesten. Men det gjorde det. Og til slutt ble han president, sier Shvets.

Bokens forfatter fremmer også påstander om at russerne skal ha reddet Trump fra korrupsjon en rekke ganger med mengder av cash som ble hvitvasket gjennom hans eiendomsutviklingsselskaper, skriver Daily Mail. I tillegg skal de ha delvis ha finansiert enkelte bygninger som lå under Trump-franchisen.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon