Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Hevder Kina er seks år unna atomkraft-revolusjon: – Nærmere «science fiction»

ABC Nyheter-logo ABC Nyheter 18.09.2022 Magnus Fossen

– Dette er ikke hverdagskost, selv om det er kjent vitenskap som ligger bak. Det er veldig spesielt og veldig eksperimentelt. Men vi hever ikke øyebrynet over dette, påpeker Ole Christen Reistad overfor ABC Nyheter. Han er avdelingsleder for miljøsikkerhets og strålevern ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Ifølge South China Morning Post (SCMP) har kinesiske myndigheter godkjent konstruksjonen av verdens største fusjons-kraftverk, som etter planen skal klare å generere fusjons-energi innen 2028.

Fusjon og fisjon

Reistad-Ole © Leveres av ABC Nyheter Reistad-Ole
Reistad-Ole
Ole Christen Reistad er avdelingsleder for Miljøsikkerhet og strålevern ved Institutt for energiteknikk (IFE)

Dagens kjernekraft-anlegg bruker fisjons-kraft til å generere energi. Fusjons-kraften har enn så lenge vært begrenset til bruk i atomvåpen. Fordelen om man klarer å utnytte fusjons-energien, er at man vil generere langt mindre radioaktivt avfall og mer energi, enn dagens tradisjonelle fisjon.

– Dagens kjernekraftanlegg klarer å utnytte om lag 10 prosent av energien i uran. Ved å bruke fusjon i tilknytning til slike anlegg vil man kunne utnytte denne energien langt bedre. Det er veldig mange forskere som er opptatt av problemer med å få utnyttet de resterende 90 prosentene, sier Reistad.

Fisjon er i kjernefysikk en prosess hvor en atomkjerne spaltes i to mindre deler, samtidig som det frigjøres betydelige mengder energi. Fusjon er derimot en prosess hvor to lette atomkjerner slår seg sammen til en tyngre kjerne. Når dette skjer med lette atomkjerner, kan det samtidig frigjøres betydelige med energi. Når tunge atomkjerner fusjonerer, kreves det derimot energi for å få prosessen til å finne sted.

Fusjonens muligheter

I laboratorier kan fusjon i liten målestokk foregå ved at kjerner som er tilført energi i en akselerator, skytes mot kjerner som er i ro. Eksperimenter av denne typen er av grunnleggende betydning for forståelsen av prosessen, men den energien som frigjøres, vil være langt mindre enn den som trengs for å utføre eksperimentet.

Fusjon i større målestokk foregår som termonukleære reaksjoner. Kjernene som skal reagere, tilføres da først så mye energi i en oppvarmings- eller antennelsesprosess at fusjon kommer i gang, og deretter frigjøres det nok energi til at prosessen holdes ved like eller øker i intensitet.

Ved kontrollert fusjon har man som mål å bruke den frigjorte energien til for eksempel drift av elektriske generatorer, og på den måten utnytte fusjon som en energikilde i samfunnet. Man ønsker da en vedvarende og ikke for voldsom energiutvikling. Frem til nå har man ikke funnet noen effektiv metode for kontrollert fusjon, men det drives intens forskning for å løse problemet. Dersom dette lykkes, vil man ha frembrakt en energikilde som kan ansees som uuttømmelig sammenlignet med våre nåværende ressurser av kull og olje og også av uran.

Kilde: Store Norske Leksikon

(Artikkelen fortsetter under bildet).

© Leveres av ABC Nyheter
I likhet med resten av verden går Kina et enormt energibehov i møte. Skulle landet klare å temme fusjonsenergien i uran ville det mangegangen doblet kapasiteten. Ifølge Reistad foregår det et kappløp mellom Europa, USA og Kina om å være fremst på teknologiutviklingen på dette området.

– Juvelen i kronen

Det er bare ett stort problem med fusjonsenergi. Enn så lenge har ingen klart å få mer energi ut av fusjon enn man må bruke for å skape fusjonen. Det er dette de kinesiske forskerne mener å ha planer om å greie å endre, ved en fusjon-fisjon-hybrid.

– Fusjonsantennelse er juvelen i kronen for forskning og teknologi i dagens verden, sa Peng Xianjue, professor ved Chinese Academy of Engineering Physics under en digital konferanse i forrige uke, ifølge avisen.

Kineserne vil lage et fusjons-anlegg i byen Chengdu sentralt i Kina. Der man bruker en fusjon-antennelse til å drive en kjernefysisk fisjon. En slik løsning vil i teorien løse utfordringene med hverandres problemer. Men det er ikke så enkelt, ifølge Reistad.

– En ting er å få det til utover på papiret, altså å få det til å fungere i et test-stadie. Det er noe helt annet å få det til å fungere over tid. En tredje ting er å få det til å fungere på en måte – over tid, som også er sikkerhetsmessig forsvarlig og god. Den fjerde er om andre land synes det er like sikkert og trygt som Kina, sier Reistad og utdyper.

– Det er mange steg fra det de sier de skal få til, til faktisk bruk.

Nærmere «science fiction» enn vitenskap

Kinesiske Xianjue kaller planene «den viktigste milepælen på veien mot fusjonsenergi for menneskeheten».

– Får de det til snakker vi en kjernefysisk revolusjon, men enn så lenge er dette nærmere «science fiction» enn vitenskap som vil være samfunnsnyttig de neste 20 årene, sier Reistad og nyanserer seg noe:

– Det er ikke helt «science fiction», for det er basert på vitenskap, men forskere har snakket om å utnytte fusjonsenergien i 50 år, og det er nok fortsatt minst 50 år til frem i tid før vi ser noe vi kan ha nytte av i samfunnet, spår Reistad.

Fusjon i atomvåpen

Peng Xianjue skal være arkitekten blant Kinas mest avanserte kjernevåpen og fungerte som en rådgiver for landets atomvåpenprogram. Reistad tror fusjonsanlegget som bygges på Chengdu kun vil kunne brukes til én ting; det man bruker fusjonskraft til i dag – atomvåpen.

– Det er det opplagte, og selvsagte området å bruke dette anlegget. Men det er klart; alle som driver med våpen har nok også lyst til å se sine teknikker også bli brukt i en fredelig sammenheng, sier Reistad.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra ABC Nyheter

image beaconimage beaconimage beacon