Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Rettferdige skatter innebærer å tette skattehull

VG-logo VG 6 dager siden
SKATTEFLUKT: – Kjell Inge Røkke er selv et eksempel på at formuesskatten ikke er næringshemmende. Vi har hatt formuesskatt i alle årene han har drevet næringsvirksomhet i landet, enten han har investert i fisk eller olje, skriver Hadia Tajik. © Foto: Lise Åserud / NTB SKATTEFLUKT: – Kjell Inge Røkke er selv et eksempel på at formuesskatten ikke er næringshemmende. Vi har hatt formuesskatt i alle årene han har drevet næringsvirksomhet i landet, enten han har investert i fisk eller olje, skriver Hadia Tajik.

Rettferdige skatter innebærer å tette skattehull

Under Stoltenberg II-regjeringen var den generelle skattesatsen for formuesbeskatning høyere enn den er nå, og jammen gikk det bra med landet da også.

Publisert: 22.09.22 kl. 07:09

HADIA TAJIK, stortingsrepresentant (Ap)

© Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Etter at Norges rikeste mann, Kjell Inge Røkke, nylig meldte at han flytter til Lugano i Sveits har det kommet mange reaksjoner. Selv har Røkke ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor han flytter, men han har valgt seg et land mange anser som et skatteparadis.

Flere har benyttet anledningen til å gå hardt ut mot formuesskatten, og mener den begrenser investeringer i arbeidsplasser. For dem kan det være greit å vite at Røkke stod oppført uten ligningsinntekt og betalte dermed ingen inntektsskatt i 14 år på rad, fra 2006 til 2019.

Uten formuesskatten ville dermed Norges rikeste mann vært nullskatteyter i disse årene. Han er ikke det eneste eksempelet.

Også andre pengesterke meldt at de har valgt å forlate Norge. Det skjedde også under Erna Solbergs høyreregjering. Noen av dem oppgir åpent at skatt er årsaken til at de flytter. 

Rike menneskers exit fra Norge, med skatt som begrunnelse, gjør at vi bør se på om noen av reglene må endres. 

For Arbeiderpartiet er det særlig aktuelt å vurdere en endring av den såkalte 5-årsregelen, som innebærer at man skattefritt kan ta utbytte etter fem år i utlandet. Vi må unngå at reglene i seg selv kan komme til å motivere noen til å flytte til et annet land for en periode, for så å komme hjem med skattefri gevinst.

De som reagerer mest mot formuesskatten hevder ofte at den er særnorsk og derfor en spesiell byrde. Da ser de bort fra at mange OECD-land har betydelig høyere beskatning av formue enn vi har her, fordi de gjerne har høyere skatt på eiendom og arv.

Andre påstår at formuesskatten hemmer næringsutvikling. Men det er ikke riktig. Norge er blant de aller beste landene å drive næringsvirksomhet i, med blant annet en 10. plass på Verdensbankens liste og 3. plass på en EU-kåring.

Det handler om alt vi bruker skatteinntektene på, blant annet gratis utdanning, offentlig helsevesen og infrastruktur.

Men fremfor alt dette: At vi i stor grad er et land med små økonomiske forskjeller, og høy grad av tillit mellom folk. Det er kostnadsbesparende for investorer. Alternativet er mistillit, advokater, rettssaker og korrupsjon. Det fremmer ikke akkurat næringsvirksomhet.

For oss i Ap har det alltid vært en grunnpilar at verdier må skapes før de kan deles. Samtidig vet vi at verdiene må deles rettferdig for at vi skal kunne skape mer. Når folk opplever å bli inkludert i arbeidslivet, delta på trygge vilkår, med en solid kompetanse i bunn, så tjener hver og én på det – men også vi som samfunn.

Dette innebærer at verdier som skapes må fordeles på flere enn bare aksjonærene. Derfor må vi ha et progressivt skattesystem, slik at de som har mest, bidrar med mest. Det er mest rettferdig med hensyn til evne, det skaper et litt likere samfunn, og det finansierer felles velferd.

Røkke er selv et eksempel på at formuesskatten ikke er næringshemmende. Vi har hatt formuesskatt i alle årene han har drevet næringsvirksomhet i landet, enten han har investert i fisk eller olje. 

Under Stoltenberg II-regjeringen var den generelle skattesatsen for formuesbeskatning også høyere enn den er nå, og jammen gikk det bra med landet da også. I dag er den generelle satsen på 0,95 prosent.

Da var den på 1,1. I dag er det bare formuene over 20 millioner kroner som beskattes med 1,1 prosent. I tillegg er bunnfradraget nesten doblet på disse årene, fra 870.000 kroner til 1,7 millioner kroner. 

Fra Høyre og Fremskrittspartiet får vi høre at kutt i formuesskatten betyr mer penger til investeringer, og dermed flere arbeidsplasser i Norge.

Men nei, kutt i formuesskatten betyr først og fremst mer penger i lomma på bedriftseieren.

Hva pengene brukes på – personlig sparing, privat forbruk eller investeringer – varierer. Det man derimot kan si med sikkerhet, er at hvis formålet er å legge til rette for at det blir skapt arbeidsplasser i Norge, så er veldig mange andre virkemidler langt mer målretta enn formuesskattekutt.

Penger fra formuesskatten kan for eksempel brukes til offentlige investeringer. SSB har dokumentert at det er 15 ganger mer effektivt for sysselsettinga, enn kutt i formuesskatten.

Formuesskatten er også viktig for å sikre at alle bidrar til spleiselaget for vår felles velferd, og at bidraget er etter evne. Avskaffer vi den står vi en situasjon hvor sykepleieren, industriarbeideren og læreren betaler skatt på inntekten sin, mens de med mye penger ikke betaler skatt i det hele tatt.

Vi mener dette er en dårlig idé.

Til slutt:

Jeg har registrert at enkelte har ment at jeg ikke bør uttale meg om Røkke, fordi jeg har hatt en skattesak selv. Det stemmer at jeg gjorde klare feil knyttet til tildelingen av pendlerbolig i 2006-2010.

Jeg har beklaget, gjør det gjerne igjen og forstår de reaksjonene som kom. Jeg tok konsekvensen av mine feil og gikk av.

Siden har jeg etter beste evne forsøkt å rydde opp etter meg, ved å be et uavhengig revisorselskap om å gå gjennom skatteforholdene mine i disse årene.

Mediene har fått tilgang til rapporten, slik at detaljer om min privatøkonomi fra denne tiden er tilgjengelig. Jeg har også betalt ekstra skatt gjennom den frivillige merinnbetalingsordningen utover det revisorselskapet anbefalte, for å være på den sikre siden.

Når det gjelder Skatteetatens gjennomgang av alle stortingspolitikere fra nyere tid, så har de slått fast at de ikke har noe å utsette på meg.

Publisert: 22.09.22 kl. 07:09

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon