Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Velkommen skal dere være – bønder som satser på grønnere mat

Nettavisen-logo Nettavisen 26.04.2023 Kathrine Lunde, kommentator i Gudbrandsdølen Dagningen
NY TID: Planteproteinråvarer som åkerbønner kan bli en større del av fremtidens jorbruk. © Chris Reading/Pixabay NY TID: Planteproteinråvarer som åkerbønner kan bli en større del av fremtidens jorbruk. Velkommen skal dere være – bønder som satser på grønnere mat

(Gudbrandsdølen Dagningen): Å innrømme at man ikke spiser kjøtt, eller spiser så lite rødt kjøtt som mulig, i en region med stolte bondetradisjoner, krever mot. Å satse som vegansk bonde krever enda mer styrke.

Jehans Storvik ønsker å satse på vegansk turmat fra familiegården i Vågå. På en gård hvor det tidligere har vært sauehold, skal han dyrke grønnsaker, korn og planteproteiner. Produktene skal bli til turmat som skal selges over nett.

Den veganske bonden får selv Søsterklokkene i Lars Mytting sin roman til å ringe igjen over dalføret. To kirkeklokker som ringte av seg selv for å varsle fare. En fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer. Slik verden i Mytting sin roman kom til Gudbrandsdalen med aviser og nye innflyttere, står landbruket overfor en ny tid.

Bøndene er sårbare. De har lenge ropt høyt om uføret de står i. Det er ingen tvil om at det er særdeles tungt å få endene til å gå rundt, det er ingen tvil om at en omlegging til løsfjøsdrift i Gudbrandsdalen vil tvinge mange melkebønder til å legge ned drifta.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Selv for værbitt norske jordbrukere er det en grense for hvor langt man som privatperson kan strekke seg for å sikre Norges selvforsyningsgrad. Som om utfordringene ikke er mange nok, banker Norden på døra. Forslaget til de nye nordiske kostrådene anbefaler at folk bør spise mindre rødt kjøtt. Kostrådene danner grunnlaget for de norske rådene som også skal fornyes.

Bondelaget advarer mot dramatiske konsekvenser for Gudbrandsdalen. Hvis produksjonen i landbruket skal dreies fra å produsere rødt kjøtt fra drøvtyggere til mer plantekost for mennesker, vil det gi en dominoeffekt som utarmer Gudbrandsdalen, mener den nyvalgte nestlederen i Innlandet Bondelag, Arne Manger.

Les også: Sandra Borch vil bruke milliarder på å subsidiere helsefarlig kjøttproduksjon

Det vil bli færre gardbrukere i distriktet, gjengroing vil skje fort og kulturlandskap vil gå tap. Men er det virkelig krise dersom bøndene produserer mindre kjøtt?

Det er mer kjøtt i markedet enn det vi forbruker, til tross for at forbruket har økt fra 32 kilogram rødt kjøtt per person i 1959, til 53 kilogram i 2022. Dagens system er rigget for overproduksjon. Et endret inntektssystem, sammen med et strengere importvern, kan gi en mer bærekraftig løsning, for både jordbrukerne, markedet og miljøet.

I landbrukets klimaavtale skal utslippene kuttes med fem millioner tonn C02 innen 2030. Rødt kjøtt og storfeproduksjon har vært kritisert av klimaaktivister og miljøbevisste lenge. Nesten hver tredje person under 30 år hevder de vil kutte forbruket av rødt kjøtt i år, viser en undersøkelse utført på oppdrag for Nationen.

Med et økende internasjonalt press og fokus på å få ned utslipp av klimagasser, banker verden på døra.

Les også: Bør flere bønder gå over til vegansk jordbruk?

Landbruket står overfor en ny tid. Da trengs det også nye initiativtakere, som ser muligheter og tør starte opp med nye former for gårdsdrift. Forskere i prosjektet FoodProFuture har undersøkt mulighetene for å dyrke norske planteproteiner til mat. Resultatene viser at det er mulig å produsere betydelig kvanta av planteproteinråvarer som erter og åkerbønner.

Det er ulike meninger om hvorvidt det er mulig å lykkes med vegansk jordbruk, men det er lovende å se at bønder som Jehans Storvik ønskes velkommen i Gudbrandsdalen.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon