Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Norsk teknologi får 290 millioner kroner i EU-støtte. Skal bygge verdens største flytende havturbin

Teknisk Ukeblad-logo Teknisk Ukeblad 31.03.2020 Erik Martiniussen
(Foto: Dr.tech. Olav Olsen ) © Leveres av Teknisk Ukeblad (Foto: Dr.tech. Olav Olsen )

Både EU og det spanske energiselskapet Iberdrola satser tungt på norske Dr. techn. Olav Olsen.  Skal bygge en flytende havvindmølle som kan revolusjonere havvind-teknologien.

De slår Equinor på størrelse. Mandag ble det kjent at Dr. techn. Olav Olsen AS og deres banebrytende havvindmølle, OO-Star Wind Floater, skal testes utenfor Karmøy i Rogaland.

Turbinen blir på 10 megawatt, to megawatt mer enn turbinene Equinor skal slepe ut til Hywind Tampen.

– Det er virkelig fjær i hatten og en boost i en vanskelig tid, sier administrerende direktør Olav Weider i Dr. techn. Olav Olsen AS til Teknisk Ukeblad (TU).

– Stort gjennombrudd

I åtte år har Dr. techn. Olav Olsen AS jobbet med å utvikle en ny flytende havvindmølle. Designet er unikt og består av en tre-armet halvt nedsenkbar pongtong som sørger for stort flytevolum og minimum flytedraft.

Administrerende direktør Olav Weider i Dr. Techn Olav Olsen A/S. Bilde: Jannicke Nilsen © Leveres av Teknisk Ukeblad Administrerende direktør Olav Weider i Dr. Techn Olav Olsen A/S. Bilde: Jannicke Nilsen

Den spanske energigiganten Iberdrola har satset tungt på konseptet, og sammen med Kværner, DNV GL og Unitech Offshore startet de et konsortium for å utvikle den nye havvind-teknologien.

TU har tidligere fortalt at konseptet aldri fikk støtte av Enova. Men 30. mars ble det klart at konsortiet i stedet får 290 millioner kroner i støtte fra EUs Horizon-program til bygge et demoanlegg utenfor Karmøy i Rogaland.

– Dett er et stort gjennombrudd for oss. Vi har investert mye ressurser både i teknologi og kompetanse inn i prosjektet. At vi nå får støtte, betyr veldig mye for oss sier Olav Weider til TU.

Enklere konstruksjon

TU har tidligere omtalt teknologien som skiller seg fra Equinors såkalte Hywind-konsept. Der Hywind bygger på et tungt understell som stikker 90 meter ned i sjøen, består OO-Star Wind Floater i stedet av tre pongtonger som stabiliserer konstruksjonen.

Dette er saken

Verdens største flytende havvindmølle skal testes utenfor Karmøy. Flyteteknologien som skal testes er utviklet av det rådgivende ingeniørselskapet Dr. Techn Olav Olsen A/S. Kabler leveres av Unitech Offshore. Demo-prosjektet har fått 290 millioner kroner i støtte fra EU og har en totalramme på nesten det dobbelte. Bak prosjektet står et konsortium bestående av spanske Iberdrola, franske EDF, DNV GL, Unitech Offshore, Kværner og Dr. Techn Olav Olsen A/S.

– Det er en slags semi-sub som oppfører seg som en flytende oljerigg, med søyler gjennom vannet som gir stabilitet og oppdrift, forklarer Weider til TU.

Det nedsenkbare pongtongsystemet gjør at man slipper fordyrende stag mellom konstruksjonens skrog og turbintårnet.

– Det gjør konstruksjonen enklere og man unngår spenningskonsentrasjoner som kan påvirke levetid og kostnader i tilsvarende konstruksjoner i stål, sier han.

Starte allerede i 2010

OO-Star begynte som et annet prosjekt, HIPRWIND, allerede i 2010. Det hadde som mål å utvikle en 1,5 megawatts flytende turbin. Den gang var konseptet «en stålsemi» bygget opp av rør og sylindre koblet sammen i knutepunkter. De fant at konseptet fungerte på små turbiner, men at man ville få utmatting i konstruksjonen om man installerte større turbiner.

I 2010 jobbet Dr. Techn Olav Olsen med et annet desing, Hiprwind. Den hadde som mål å børe en 1,5 MW turbin (ill. Dr. Techn Olav Olsen). © Leveres av Teknisk Ukeblad I 2010 jobbet Dr. Techn Olav Olsen med et annet desing, Hiprwind. Den hadde som mål å børe en 1,5 MW turbin (ill. Dr. Techn Olav Olsen).

I den nye OO-Star Wind Floater har man i stedet tatt i bruk betong i skroget og senket festesystemet til bunnen av pongtongene, i det som blir under havoverflaten. Det gjør at konstruksjonen får en lengre levetid og en langt større bæreevne. Nå skal den testes ut med noen av de aller største turbinene som fins på markedet.

– Etter hvert som turbinene blir større og større, trenger man noe som kan bære turbinene effektivt. Det er enkelt å øke stabilitet og oppdrift med det designet vi har, sier Weider.

Han forteller at konseptet er gjennomtestet både i basseng og i vindtunneltester.

– Vi er trygge på designet. I forbindelse med de fysiske bølgetestene vi har utført, gjorde vi kalibreringer mot våre beregningsmodeller som dokumenterte at den oppførte seg akkurat som forutsatt, sier Weider til TU.

At flyteren er halvt nedsenkbar og lavt dypgående i byggefasen gjør den også enkel å montere ved et hvilket som helst kaianlegg.

– Det er viktig for flytende havvind å få ned kostnadene. Da må turbinene bli større og da er det viktig at fundamentet er kostnadseffektivt å bygge etter hvert som turbinene blir større. OO-Star Wind Floater har gode egenskaper i så måte, sier Weider.

– Den lange levetiden og de minimale vedlikeholdskostnadene til marine betongkonstruksjoner er gunstig for både økonomi og CO2 fotavtrykk, mener han.

Vil ha norske underleverandører

Kværner er med i konsortiet som nå skal bygge den nye flyteren, og Weider innrømmer at det er sannsynlig at pongtonger vil bli bygd av nettopp Kværner som også har fått i oppdrag å bygge understell til Hywind Tampen.

Når den nye OO-Star Wind Floater er ferdig skal den testes på Karmøy Marine Energy Test Center (MetCenter Karmøy). Klyngeleder Arvid Nesse, som leder MetCenteret, sier Norge nå tar nye steg mot å bli verdensledende på flytende havvind.

– Dette er viktig for å få fram norsk teknolog. Norge har jo fått fram Hywind som er helt ledende på flytende havvindteknologi. Så har vi Aker Solutions som har en egen teknologi for flytende havvind som de er sterkt inne i. Og nå kommer det altså et tredje konsept her fra Dr. Techn Olav Olsen, med en semisub i betong. Det er med å befeste Norges stilling som ledende på flytende havvind, sier han.

Nesse sier det er en viktig oppgave for testsenteret å knytte norske underleverandører opp mot havvindbransjen.

– Det er det som  er basis for testsenteret, å koble norske leverandører på ny teknologier, sier Nesse.

Fikk toppscore av EU

I søknadsprosessen opp mot EUs Horizon 2020 fikk søknaden fra konsortiet absolutt toppscore.

– Evalueringen av søknaden var enestående bra, sier Olav Weider.

OO-Star Wind Floater under testing hos SINTEF Ocean. Foto: Dr. tech. Olav Olsen. © Leveres av Teknisk Ukeblad OO-Star Wind Floater under testing hos SINTEF Ocean. Foto: Dr. tech. Olav Olsen.

– Den høyeste scoren man kan få er 15 poeng og etter hva jeg forstår er det første gang i EUs historie at noen har fått full pott. Det sto bare «excellent, excellent» hele veien nedover. Det var kjempegøy å se, sier han.

Norske Equinor er helt ledende på flytende havvind. Ingen andre selskaper har så langt bygd store parker med flere flytende havvindmøller. Det vanlige er bunnfaste konstruksjoner.

Men flere selskaper jobber med å utfordre Equinors dominans. TU har tidligere fortalt om den danske vindkraftpioneren Henrik Stiesdal som jobber med et helt nytt desing for flytende havvind. I likhet med Dr. Techn Olav Olsen er Stiesdal sitt konsept en halvt nedsenkbar konstruksjon. Stiesdal sitt mål er å kunne prefabrikkere alle elementene til en flytende havvindmølle, slik at den skal være enkel å montere ved et hvilket som helt kaianlegg.

Også Dr. Techn Olav Olsen jobber med et design de mener skal være enkelt å bygge.

Iberdrola satser tungt på havvind

– At det er i betong gjør at man ikke trenger avanserte verft for å bygge dem. Her er det betongbygning som ligger til grunn som kan gjøres på et helt vanlige industriområder, sier Weider.

– Eksportmesig kan det være en fordel fordi mange som skal bygge havvind i framtiden ønsker en lokal verdiskapning, sier han.

Iberdrola skriver i en pressemelding at de har stor tro på markedet for flytende havvind.

– Vi har som mål å bli en ledende aktør innen flytende offshore havvind, og prosjektene vi deltar i skal sikre at vi er klare til å delta i store kommersielle, flytende vindprosjekter i nær framtid, sier sjefen for Iberdrolas havvindsatsing, Jonathan Cole, i en pressemelding.

Selskapet eier allerede 739 MW med offshore vind, blant annet i Storbritannia og Tyskland, og har ytterligere 714 MW under utvikling utenfor kysten av Yorkshire.

– Det er et enormt potensial globalt for flytende teknologi. Nå er det rette tidspunktet å gå fra forskning og utvikling til å sette turbiner i vannet og øke kunnskapen vår, sier Cole.

Ifølge Iberdrola, som leder konsortiet, skal demo-anlegget bygges i løpet av 2021 og stå klart i første kvartal 2022.

Marked i stor vekst

Flere og flere land bygger havvindparker. En rapport fra i fjor høst anslår en 24 prosent vekst fram mot 2025. Ifølge Norwegian Energy Partneres (NORWEP) gir det store eksportmuligheter for norsk industri.

Norsk industri ønsker et hjemmemarked for Norsk havvind og har bedt om at det legges til rette for å bygge hele 3000 MW bare i Norge. Ifølge blant andre BVG Associates vil havvindindustrien omsette for 200 milliarder kroner de neste fem årene. Men skal norsk industri ha mulighet til å ta del i veksten, må de ha prosjekter å vise til på hjemmebane, mener industrien.

Innen 2030 vil det være utplassert hele 12 gigawatt (GW) flytende havvind i verden, anslår BVG Associates.

Prøv vår valutakalkulator 

Skjønne valper utforsker akvarium 

NESTE
NESTE

Les også 
Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra TU.no

Teknisk Ukeblad
Teknisk Ukeblad
image beaconimage beaconimage beacon