Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

– Et sjokk for Erdogan

ABC Nyheter-logo ABC Nyheter 08.04.2019 Ole Peder Giæver / ABC Nyheter
Duer flyr forbi en plakat av president Tayyip Erdogan i byen Bursa 6. april. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix/REUTERS. © Leveres av ABC Startsiden A/S

Duer flyr forbi en plakat av president Tayyip Erdogan i byen Bursa 6. april. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix/REUTERS.

Det er fortsatt strid om resultatet i Istanbul og Ankara, en uke etter det tyrkiske lokalvalget forrige uke.

– Mange tyrkere nærer nå et håp om politisk endring. Plutselig har det slått sprekker i forestillingen om at Erdogan har full kontroll over det politiske systemet, og jeg tror han forstår det selv, sier Tank. Hun er født i Tyrkia, og har forsket på tyrkisk politikk i 20 år. President Erdogans parti og dets allierte fikk 52 prosent av stemmene i Tyrkia som helhet ved lokalvalget 31. mars, men i de viktige byene Istanbul og Ankara så de første resultatene ut til å gi opposisjonen seier.

Regjeringspartiet AKP (Rettferdighets- og utviklingspartiet) og president Recep Tayyip Erdogan har krevd omtelling i en rekke distrikt i Istanbul, og klaget inn valgresultatet i Ankara.

TYRKIA_VALG © Leveres av ABC Startsiden A/S TYRKIA_VALG Seniorforsker Pinar Tank ved PRIO.

Om tapet av disse byene blir fasit vil det være det alvorligste valgnederlaget for Erdogan i løpet av 25 år som landets dominerende politiker.

Stanser leveranser: Pentagon: USA stanser F-35-leveranser til Tyrkia

Viktig by

Istanbul er den økonomisk viktigste byen i landet, og hjembyen til president Erdogan. Her la han fundamentet for sin politiske karriere før han ble landets statsminister og deretter president. Både Istanbul og Ankara har vært under regjeringspartiet AKP eller dets islamistiske forløpers kontroll siden 1994, da president Erdogan først ble valgt til ordfører av Istanbul.

Presidenten har markert seg som frittalende og folkelig, men blir sterkt kritisert for autoritære tendenser. Erdogan har brutt med den sekulære tradisjonen i det moderne Tyrkia, ved å gi islam en større rolle i politikken (SNL)

Den eventuelle seieren til opposisjonens kandidat i Istanbul, den relativt ukjente Ekrem Imamoglu, er en av de største overraskelsene i tyrkisk politikk de senere åra.

Forsøker: Stoltenberg forsøker å mekle mellom Trump og Erdogan

Stor valgdeltakelse

Både Imamoglu fra partiet CHP og presidentens mann Biali Yildirim erklærte seier i Tyrkias økonomisk viktigste by like etter lokalvalget.

Valget var nok et sjokk for AKP og Erdogan. Det har lenge vært en slags politisk apati i Tyrkia, med en følelse av at AKP uansett kontrollerer alt, sier Tank.

Likevel hadde lokalvalget 85 prosent deltakelse, større enn det som er vanlig i mange europeiske lokalvalg.

– Det tyrkiske samfunnet er nå sterkt polarisert. Jeg tror ikke nødvendigvis Erdogans tilhengere er udemokratiske eller ønsker et autoritært styre, men de frykter å tape politisk makt. AKP har også mistet velgere ved dette lokalvalget.

Den viktigste opposisjonskoalisjonen fikk 38 prosent av stemmene på landsbasis, med partiet CHP i tet.

Nederlag: Erdogan erklærer seier, men taper i storbyene

– Jeg tror mange tyrkere har gått lei av den polariserende retorikken til Erdogan. Samtidig vil de ikke gå tilbake til gamle dager, der borgere med tradisjonelle muslimske verdier ikke hadde noen makt og en sekulær elite drev landet frem.

Omtellingen pågikk i flere av byens valgdistrikter søndag, og foreløpige resultater antyder fortsatt flertall for CHP, melder NTB.

(Artikkelen fortsetter under)

TYRKIA_VALG © Leveres av ABC Startsiden A/S TYRKIA_VALG Tilhengere av president Erdogan og hans regjeringsparti AKP roper slagord i Istanbul 1. april, dagen etter lokalvalget i landet. NTB Scanpix/AFP.

«Organisert kriminalitet»

På en pressekonferanse mandag ettermiddag hevder Erdogan at organisert kriminalitet og tyverier ved valgurnene har påvirket resultatet, melder NTB.

– Jeg tror ikke Erdogan kan avvise hele valgresultatet, og at han må akseptere tapene av flere byer. Jeg har likevel tvil, han er ikke kjent for å akseptere demokratiske prosesser ellers, sier Tank.

Presidenten kan også finne på å «straffe» de opposisjonelle, ved for eksempel å stramme inn kommunebudsjettetene i Istanbul og Ankara, for senere å klandre opposisjonen for den økonomiske situasjonen frem mot neste valg, mener forskeren.

Les også: Tyrkisk opposisjonskandidat hevder han vinner lokalvalg etter omtelling

Europarådets observatørdelegasjon uttalte etter valget at de ikke er overbevist om at Tyrkia har hatt et klima for frie og rettferdige valg.

Men valgresultatet er langt fra noe endelikt for Erdogan. Presidenten har fått utvidet embetets grunnlovfestede makt, og AKP har sammen med den Nasjonale bevegelse fortsatt flertall i parlamentet. Etter kuppforsøket i 2016 strammet Erdogan og hans islamistparti grepet om makten, rettsvesenet og media kraftig.

(Artikkelen fortsetter under)

TYRKIA_VALG © Leveres av ABC Startsiden A/S TYRKIA_VALG Tilhengere av det tyrkiske regjeringspartiet AKP feirer i Ankara 1. april 2019 etter resultatet av lokalvalget. President Erdogan lovet på valgdagen 31. mars at partiet ville «rette opp sine mangler», etter at det gikk mot jevne resultater i Ankara, Istanbul og andre distrikt. Regjeringspartiet og dets koalisjonspartnere fikk likevel 52 prosent oppslutning på landsbasis. NTB Scanpix/AFP.

Krever seier

På pressekonferanser har Imamoglu allerede omtalt seg som Istanbuls nye ordfører. Rundt om i byen har det regjerende AKP på sin side hengt opp plakater med seiersbudskap, der partiets kandidat Binali Yildirim takker Istanbul for seieren. Imamoglu fikk ifølge de første valgresultatene forrige uke rundt 20.000 flere stemmer enn AKPs mann. Yildirim er tidligere statsminister i Tyrkia.

– Det interessante med Imamoglu er at han er en sekulær, men praktiserende muslim. Dette appellerer til mange tyrkere, og det er en bredere aksept enn tidligere for at også den muslimske identiteten til mange velgere må få spille en politisk rolle i Tyrkia, sammenlignet med tidligere militant sekulære regimer, sier Tank.

Ikke fornøyd: Erdogans parti krever omtelling i hele Istanbul

Også kurdiske velgere kan ha spilt en stor rolle for resultatet i Istanbul:

– Det kurdiske partiet HDP ba sine velgere om å støtte opposisjonspartiet CHP, og det har spilt en enormt stor rolle ved lokalvalget, siden tallene var så jevne. Man tenker ofte på Sørøst-Tyrkia som kurdernes område, men kurdere utgjør cirka 11 prosent av velgerne i Istanbul, sier Tank.

Imamoglu og CHP oppfordret i forrige uke valgkommisjonen til å bekrefte seieren og avvise begjæringen om omtelling, men de fikk ikke medhold. Også i hovedstaden Ankara krevde AKP nytelling, etter å ha tapt i byen for første gang på 25 år.

(Artikkelen fortsetter under)

TYRKIA_VALG © Leveres av ABC Startsiden A/S TYRKIA_VALG Tyrkias president Tayyip Erdogan ankommer en pressekonferanse i Istanbul kort tid etter lokalvalget i landet. De første valgresultatene tydet på tapt oppslutning for hans parti AKP i flere områder, deriblant de viktige byene Istanbul og Ankara. NTB Scanpix/AFP.

Test for Erdogan

Lokalvalget ble sett som en test av støtten til Erdogan i en periode der Tyrkia står på randen av et kraftig økonomisk tilbakeslag med inflasjon nær 20 prosent, stigende matvarepriser, fallende valutakurs og den høyeste arbeidsløsheten på ti år. En årsak til Erdogans sterke stilling de foregående år har vært Tyrkias solide økonomi.

Tyver på ferde: Erdogan hevder tyverier fra valgurnene har påvirket valgresultatet

– Det økonomiske bildet og resesjonen har mye å si også for Erdogans velgere. Tapet av disse kommunene gir færre muligheter for AKP til å dyrke sine nettverk med lukrative ordninger for sine tilhengere, sier Tank.

Utenrikspolitikken vil også ha mye å si for innenriks politisk utvikling i Tyrkia de nærmeste årene, mener forskeren.

– Tyrkia har hatt konflikter med USA siste år, og den økonomiske resesjonen i landet skyldes delvis USAs sanksjoner. Erdogan har hatt en tilnærming til Russland. EU har også en viktig rolle å spille på dette punktet, for å dra Tyrkia nærmere Vesten og støtte utviklingen av landets demokrati.

Øvrige kilder: NTB, BBC News, The Economist i fredagens utgave, The New Yorker, Economist

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra ABC Nyheter

image beaconimage beaconimage beacon