Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Prisen Krim betaler for fotball-VM

VG-logo VG 25.06.2018
I FANGELEIR: – Sultestreiken hans har vart i over en måned, men den ukrainske regissøren Oleg Sentsov (til venstre) fastholder at han er villig til å dø under fotball-VM, skriver kronikkforfatteren. © Foto: Picasa I FANGELEIR: – Sultestreiken hans har vart i over en måned, men den ukrainske regissøren Oleg Sentsov (til venstre) fastholder at han er villig til å dø under fotball-VM, skriver kronikkforfatteren.

Fotball-VM har formelt sett ingenting med Krim å gjøre. Men det er på Krimhalvøya at ekkoet av fotballslagordene høres aller best:

ANTON NAUMLJUK, journalist og historiker

Svartehavsflåten er i kampberedskap, og den ukrainske regissøren Oleg Sentsov, som ble arrestert på Krim i 2014, har sultestreiket i over en måned

Allerede i mai 2017 beordret Russlands president Vladimir Putin en ekstra sikkerhetstiltak under Føderasjonscupen og fotball-VM. Ifølge Aleksandra Polkova, advokat for menneskerettighetsorganisasjonen Agora, begrenser presidentorden den grunnlovfestede retten til å delta i fredelige forsamlinger i de distriktene der fotballkampene skal spilles. Alle demonstrasjoner og store arrangementer krever nå tillatelse fra FSB, mens det tidligere var tilstrekkelig å melde fra til de lokale myndighetene. Samme presidentorden innførte også begrensninger på salg av alle typer våpen (dødelige og ikke-dødelige) og strengere regler for obligatorisk registrering av tilreisende. Forordningen inneholder ingen juridisk begrunnelse for sikkerhetstiltakene.

Anton Naumljuk. © Leveres av Verdens Gang AS Anton Naumljuk.

På Krim er det ingen fotballkamper, men uformelt påvirker begrensningene også halvøya. På Krim kan man ikke demonstrere, ikke engang i ensom majestet, uten fare for å bli bøtelagt, i noen tilfeller også stilt for retten. De lokale myndighetene avslår uten begrunnelse søknader om tillatelse til å demonstrere. Dette har vært praksis i de fire årene som har gått siden våren 2014. Men nå har de russiske myndighetene på halvøya også formelt fått anledning til å avslå søknadene, med henvisning til de ekstra sikkerhetstiltakene i forbindelse med fotball-VM.

I oktober 2017 gjennomførte 80 krimtatariske aktivister enmannsdemonstrasjoner mot forfølgelse på Krim. De 80 aktivistene sto hver for seg med plakater, i hver sin by. Nesten alle ble arrestert og dømt for demonstrasjonsdeltagelse, til tross for at man i henhold til russisk lov ikke trenger tillatelse for å demonstrere alene. I retten forsøkte politiet å bevise at et så stort antall demonstrasjoner over hele halvøya måtte anses som en massedemonstrasjon og følgelig forbys.

Krim påvirker opprettholdelsen av lov og orden i de byene der fotball-VM arrangeres. «Krimkosakkene» – en paramilitær gruppe som deltok i maktovertakelsen på halvøya i 2014– vil sammen med politiet patruljere gater og fansoner. 6. mai 2018 oppløste «krimkosakkene» med bruk av vold en protestdemonstrasjon i Moskva. De julte opp demonstranter – uten at politiet reagerte. Ifølge Reuters har en del av kosakkene som engasjeres for å bidra til vaktholdet rundt fotball-VM, deltatt i kamphandlinger i Syria og Øst-Ukraina. Nyhetsbyrået melder dessuten at Svartehavsflåten er i kampberedskap, og at antallet båter i Azovhavet og Svartehavet er økt, siden russiske myndigheter frykter «provokasjoner fra ukrainsk side». Informasjonen om flåtens virksomhet er hemmeligstemplet og lar seg ikke kontrollere.

Men den seneste og mest omdiskuterte saken i forbindelse med fotball-VM, utspiller seg langt nord, i byen Labytnangi, der den ukrainske regissøren Oleg Sentsov soner sin straff i en straffekoloni med tilnavnet «Isbjørnen». Sentsov ble i 2015 dømt til 20 års fengsel for forberedelser til terrorhandlinger på Krim. Regissøren nektet skyld, og anklagen var basert utelukkende på uttalelser fra et vitne som hadde inngått en avtale med etterforskerne, ifølge advokat Ilja Novikov etter å ha blitt utsatt for tortur. Også et annet vitne i saken, Gennadij Afanasiev, erklærte i retten at han hadde avgitt sin tidligere forklaring etter å ha blitt utsatt for elektrisk tortur av FSBs medarbeidere. 14. mai erklærte Oleg Sentsov via sin advokat Dmitrij Dinze sultestreik på ubestemt tid. «Den vil kun avsluttes dersom alle ukrainske politiske fanger på russisk territorium, settes fri», skrev han. Sentsov begynte sultestreiken nøyaktig én måned før åpningsseremonien til fotball-VM, i håp om at det ville legge ekstra press på Russland.

I skrivende stund sitter det i russiske fengsler cirka 70 ukrainske borgere, som av ulike menneskerettighetsorganisasjoner anerkjennes som politiske fanger. Mer enn halvparten av dem er innbyggere på Krim, og til disse hører Oleg Sentsov. Sultestreiken har ført til kampanjer til støtte for Sentsov over hele verden, og 14. juni vedtok EU-parlamentet en resolusjon der de krever at Russland setter regissøren og de andre politiske fangene fri. I tillegg har Irina Gerasjtjenko, viseparlamentspresident i Verkhovna Rada i Ukraina, erklært at Kiev er villig til å løslate de 23 russiske borgere som er fengslet i Ukraina, mot at Sentsov og de andre fengslede ukrainerne settes fri. Men selve forhandlingsprosessen er hemmeligstemplet, og mange journalister og eksperter betviler at det faktisk foregår forhandlinger.

«Enn så lenge har vi ikke vurdert det», var Vladimir Putins respons på kraver om løslatelse av Sentsov. Da han fikk spørsmål om mulig fangeutveksling under sin årlige direktesendte spørsmål-og-svar-runde 7. juni, var svaret i samme gate. Sultestreiken har vart i over en måned, men Sentsov fastholder at han er villig til å dø under fotball-VM for å få rettet oppmerksomhet mot de ukrainske politiske fangene i Russland.

Har du fått med deg denne?

NESTE
NESTE

Fotball-VM 2018: Her får du program, resultater og mye mer 

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon