Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Slår alarm mot nye EU-regler: - Vil medføre sensur av internett

Nettavisen-logo Nettavisen 6 dager siden Magnus Blaker
Stortingsreprensentant Grunde Almeland (V) advarer mot at nytt EU-regelverk vil føre til sensur av internett. © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Stortingsreprensentant Grunde Almeland (V) advarer mot at nytt EU-regelverk vil føre til sensur av internett.

Norge har nå to år på seg til å finne en måte å løse saken på.

Venstre er normalt et veldig EU-vennlig parti, men nå tar stortingsrepresentant Grunde Almeland (V) frem megafonen:

- Jeg advarer Norge, sier Almeland til Nettavisen.

I slutten av mars vedtok nemlig EU-parlamentet et direktiv som har fått navnet «Copyright in the Digital Single Market», som Almeland og mange andre kritikere mener i praksis vil føre til at internett vil få et sensurfilter.

Stortingsrepresentant Grunde Almeland (V)Foto: Anna Dåsnes(Venstre) © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Stortingsrepresentant Grunde Almeland (V)Foto: Anna Dåsnes(Venstre)

Godt over 5,2 millioner personer har skrevet under et opprop mot de nye reglene i EU.

- Norge må vurdere alle måter å sikre den frie meningsytringen på. Den skal ikke innskrenkes som en følge av denne loven, sier han.

Nye regler vil fundamentalt endre hvordan nettet fungerer

Ideen bak det nye direktivet er å oppdatere reglene for opphavsrett i EU som ble vedtatt i 2001, men som ble utarbeidet allerede i 1998/99. Det vil si at reglene er 20 år gamle.

Reglene ble med andre ord utarbeidet da Napster var i sin barndom - og før noen hadde hørt om Wikipedia. YouTube var enda mange år unna.

Å si at reglene har tatt innover seg dagens internett, vil dermed være å lyve. Alle er dermed enige om at nye regler må til.

Må filtrere det brukere laster opp

Det er én del av direktivet som nå får svært mange til å reagere, nærmere bestemt Artikkel 13. Det handler om hvordan selskaper som som lar brukere dele innhold - som blant annet YouTube, Facebook, Instagram og diskusjonsforum - skal jobbe for å forhindre brudd på opphavsretten.

Kort sagt sier punktet at selskaper som tar imot brukerinnhold skal forsikre seg om at de har en lisens fra rettighetshaverne av det som lastes opp. Hvis de ikke gjør det, vil de holdes ansvarlig for opphavsrettsbruddene.

Dette snur dagens lovgivning på hodet, hvor det er brukerne som laster opp noe ulovlig som står ansvarlig.

En rekke utfordringer

Utfordringen med det nye direktivet er flere.

For det første finnes det i dag ikke noe sentralt register over hvem som har opphavsrett over hva. Mens en må registrere et patent, er opphavsrett noe man automatisk får ved å skape noe. Tar du et bilde med mobilen, er det per definisjon du som har opphavsretten. Sender du det til en venn, og de sender det til noen som igjen laster det opp på nett, har nettsiden ingen mulighet til å vite at det lastes opp uten din godkjennelse.

En annen betydelig utfordring er at opphavsretten har en lang rekke unntak. Den norske åndsverksloven har flere titalls lovparagrafer som beskriver forskjellige typer unntak fra opphavsretten, og reglene varierer en del fra land til land. Blant annet bryter du ikke andre opphavsrett om du filmer på gata, og noen går forbi med et maleri som kommer med på ditt opptak. Det er også egne regler for sitatrett.

Dermed er situasjonen at det ikke er noen sentral oversikt over hvem som eier rettighetene til noe. Og selv om man hadde hatt det, er det ofte unntak med subjektive vurderinger som vil avgjøre om det å laste opp andres verker likevel er lov.

Det er ulovlig å laste opp den siste filmen fra Hollywood, men er det ulovlig å bruke klipp fra filmen for å legge ut en filmanmeldelse på YouTube? Og hvor lange klipp kan man ta med?

Det er ulovlig å laste opp andres bilder uten tillatelse, men er det lov å lage «memes»? 


Såkalte memes er en form for bruk av opphavsbeskyttet materiale som ofte havner i en skvis i interesseavveininger rundt opphavsrett.
Foto: () © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Såkalte memes er en form for bruk av opphavsbeskyttet materiale som ofte havner i en skvis i interesseavveininger rundt opphavsrett. Foto: ()

Det er ulovlig å legge ut andres sanger på nett, men hva med disse anmeldelse/reaksjons-videoene det flyter over av?

Automatisk sensur

Manuell håndhevelse av opphavsrett på nett er i praksis umulig. Bare på YouTube blir det hvert eneste minutt lastet opp rundt 300 timer med nytt innhold.

I direktivet tas det dermed høyde for at håndhevelsen må være automatisert gjennom det som kalles «use of effective content recognition technologies». I praksis ønsker de et system som YouTube i dag har (Content ID), der rettighetshavere kan laste opp innholdet som de ønskes stoppet i en database.

Utfordringen med dette systemet er flere. For det første er det svært kostbart og utfordrende å utvikle denne typen systemer.

Kritikerne mener derfor at små og mellomstore aktører ikke vil ha råd til utvikle slikt på egenhånd, og da står i valget mellom å legge ned eller kjøpe tjenesten fra andre. I praksis vil trolig selskaper som Facebook og Google dominere markedet for denne typen databaser, og de skal selge dette til sine konkurrenter. Frykten er i at det vil føre til mindre konkurranse.

Et annet problem er forskjellige former for falske positive. Det kan være at innholdet feilaktig antas å være opphavsrettsbeskyttet, for eksempel ved at du selv har spilt inn musikk på piano som ligner på noe en annen har spilt inn. Eller mer vanlig: Opphavsbeskyttet innhold brukes på en måte som er lovlig.

Frykten her er ganske enkelt at hvis nettselskapene holdes ansvarlig for opphavsrettsbrudd, og risikerer gigantbøter, så vil de alltid holde seg på den sikre siden av grensene. Det betyr i praksis at de vil hindre publisering av alt innhold som de kan stå i fare for å stå ansvarlig for. Det er nettopp dette kritikerne mener vil være sensuren.

- Norge må vurdere alle måter å sikre at den frie meningsytringen ikke innskrenkes i Norge som en følge av denne loven. Opphavsrettslover må styrkes, men artikkel 13 vil i praksis medføre et sensurfilter på internett, sier Almeland til Nettavisen.

- Opphavsrett må i stedet gjøres mer fleksibelt for å reflektere hvordan vi bruker og tar til oss innhold i dag. Eksempelvis omfattes ikke parodi-innhold av lover fordi konteksten er avgjørende. Det må bli gjennomtenkte regler og praksis for å se på konteksten til innholdet som er brukt, ikke bare innholdet i seg selv.

- De eneste som vinner er advokater og de som lager filtre

Direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, sier til Nettavisen at han mener de nye reglene forsøker å løse feil problem, og at alle kommer til å være tapere.


Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge.
Foto: IKT-Norge() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge. Foto: IKT-Norge()

- De eneste som kommer til å tjene på dette er de som lager innholdfiltre som alle over en viss størrelse nå må ha på plass - og så blir det advokater på begge sider av bordet, sier Waterhouse.

Utover dårligere vilkår for konkurranse, er han er spesielt bekymret for at nettselskapene vil måtte legge opp til langt strengere retningslinjer for sikkerhets skyld, og at det effektivt vil bli sensur.

- At nettselskapene ikke har hatt ansvaret for innhold som lastes opp har av enkelte blitt fremhevet som et smutthull, men det er veldig nøye gjennomtenkt. Nå snur man dette på hodet, sier han.

Regjeringen har ikke tatt stilling til saken

Kulturdepartementet, som er ansvarlig for åndsverksloven i Norge, opplyser til Nettavisen at de ikke har noen kommentar til det nye direktivet enda.

- Departementet vil nå bruke tid på å studere detaljene i kompromissteksten og vil til høsten starte arbeidet med et høringsnotat om hvordan direktivet kan gjennomføres i åndsverkloven, opplyser departementet.

Har du fått med deg denne?   

Spill av video på nytt

Prøv vår valutakalkulator 

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon