Det blide Sørland er på vei mot konkurs

Mange, inkludert undertegnede, mener situasjonen nå er kritisk og ber politikerne handle.

Jeg har tidligere skrevet om en lang kald vinter, og ferske tall fra Creditsafe som viser en dramatisk økning i antall konkurser i august. Tallene viser at det var 211 konkurser i august, en økning i 62 prosent sammenlignet med samme måned året før.

Verst ut er Agder som har en økning fra tre til 12 om man sammenligner august i år med august i fjor. Det er en økning på 300 prosent.

SMB Norges administrerende direktør, Jørund Rytman, frykter at dette bare er starten på en bølge som vil toppe seg med de rekordhøye strømprisene som ventes i vinter: «Nå ser vi tydelig at mange små bedrifter har enorme utfordringer med å håndtere den vanvittige økningen i pris på kritiske varer og tjenester. Gjennom hele våren og sommeren har vi sett en markant prisvekst i alle ledd av leverandørkjeden», uttalte han til bransjenettstedet DinBedrift.no.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Som Rytman er inne på er dette en ventet utvikling. Det kommer i tillegg til stigende lånerenter og historisk høye priser på både drivstoff og ikke minst strøm. SMB Norge har tidligere vært tydelige på at de ønsker en strømpakke som kan hjelpe hverdagsnæringslivet gjennom vinteren.

Særlig tre bransjer utmerker seg i konkursstatistikkene for august: Serveringsbransjen, detaljhandelen og agentur- og engroshandel.

Særlig utsatte

Disse bransjene har lenge vært ansett som særlig utsatte grunnet pandemien, og nå kan det se ut til at to tøffe år har begynt å gi utslag. I agentur- og engroshandel var økningen i antall konkurser på hele 550 prosent.

Bygg- og anleggsbransjen er fremdeles den største bidragsyteren til konkurstallene, med totalt totalt 44 konkurser i august, fordelt på de to bransjekodene «Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet» og «oppføring av bygninger».

Her ser vi likevel en langt mer stabil utvikling enn i enkelte andre bransjer, med en økning på kun 10 prosent sammenlignet med fjoråret.

Gitt folks personlige økonomi, med renteøkning og prisøkning på matvarer, strøm og drivstoff vil mange tenke seg om før man gjør de store investeringene, som oppussinger, ferieboliger, dyre båter og bobiler i tiden som kommer.

En umulig oppgave

Man har jo allerede varslet at det ikke forventes økt kjøpekraft blant dem som tjener mellom 400-700.000 kroner i året, og det gjelder en stor andel av befolkningen.

Den ekstreme økningen i strømprisene hadde vært vanskelig å håndtere under normale forutsetninger. Men etter to år med unntakstilstand som følge av pandemien er mange bedrifter allerede i en så sårbar situasjon at det blir en umulig oppgave.

Hverdagsnæringslivet får heller ingen hjelp i at folk flest kniper igjen på utgiftene av redsel for utviklingen fremover.

Politikernes unnfallenhet rundt de problemene hverdagsnæringslivet står i kan medføre at vi opplever at en rekke bedrifter, som ellers er svært levedyktige, forsvinner, og med dem en god del arbeidsplasser i distriktene.

Påstandene om at norsk økonomi går som det griner på grunn av økte olje- og gassinntekter er nok isolert sett riktige, men kommer verken innbyggerne, eller hverdagsnæringslivet til gode i dagens situasjon, og vi risikerer at vi kommer i den bisarre situasjonen der AS Norge leverer et rekordresultat samtidig som fastlandsøkonomien, hvor tross alt mesteparten av oss henter våre personlige inntekter fra, er på vei inn i en resesjon på grunn av en galopperende inflasjon.

Les mer fra Norsk debatt