Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Gunhild Stordalen langer ut mot laksenæringen: - Det er fullstendig galskap

Nettavisen-logo Nettavisen 01.05.2022 Helle Lyng Svendsen
Gunhild Stordalen langer ut mot laksenæringen: - Det er fullstendig galskap

Den norske laksenæringen blomstrer som aldri før. I 2021 passerte sjømateksporten 120 milliarder kroner, ifølge fisk.no som også kårer året som tidenes beste for bransjen.

Men disse knalltallene kommer med utfordringer som Eat-grunnlegger Gunhild Stordalen mener har blitt ignorert av myndighetene alt for lenge.

- Hjemme alene-fest under vann

Klimaforkjemperen peker blant annet på en rapport fra Veterinærinstituttet som viser at dødeligheten i norske oppdrettsanlegg ligger i gjennomsnitt på 15 prosent.

- Det er fullstendig galskap. Denne hjemme alene-festen under vann må noen rydde opp i, sier Stordalen til Nettavisen.

Eat-grunnleggeren understreker at vi trenger mer mat fra havet fremover, men at dagens drift i næringen ikke er forsvarlig.

- Næringen har store utfordringer med dødelighet og fiskevelferd. Den vanligste dødsårsaken blant laks er hjertesprekk, ofte som følge av lusebehandlinger, sier Eat-grunnleggeren og peker på at man fortsatt har store problemer med lakselus, som skaper problemer både for oppdrettslaksen og villaksen.

- Lusebehandlingen fører til panikk og stress hos laksen. Den kan også føre til at fisken får infeksjoner med bakterier som igjen fører til vintersår.

Gründeren mener dødelighetstallene er vedvarende høye og totalt uakseptable, og sier til Nettavisen at vi aldri hadde godtatt slike tall fra landbruket.

- Det var 54 millioner laks som døde etter utsett i sjø i fjor.

Utfordringene eksisterer også for rensefisken. 40 millioner slike småfisk som ble satt ut i anleggene døde i fjor, påpeker Stordalen.

- Det er nesten 100 prosent dødelighet hos rensefisken. De bidrar til å holde lakselusnivåene nede, men ender opp med å dø til slutt.

Den høye dødeligheten er ikke bare et uttrykk for dårlig fiskehelse og velferd ifølge Stordalen; den bidrar også til et enormt matsvinn innen næringen og til et for stort klimaavtrykk.

Les også: Ærlig talt: Gunhild Stordalen (42)

- Klimaavtrykket på laksen går opp når det er et så stor dødelighet. I tillegg fores laksen med enorme mengder soya fra Brasil, og mye av dette er jo helt bortkastet, sier Stordalen og viser til at fisken kan ende opp med å dø før den havner på middagsbordet.

- Mens landbaserte husdyrnæringer forsøker å redusere bruken av soya, bruker lakseindustrien bare mer. Selv om industrien er stolt av å bruke avskogningsfri soya, bidrar det allikevel til å øke presset på regnskogen. Dette må det bli en slutt på.

En annen ting som bidrar til for høyt klimaavtrykk er transport.

- Tall fra Nofima viser at hvis man hadde gått over fra flytransport til sjøtransport, og fra hel fisk til fileter hadde man kunne kuttet 90 prosent av klimavtrykket fra transport.

- De tjener enormt med penger

Stordalen mener dagens system har gjort det for lett å ta dårlige avgjørelser for klimaet vårt.

- Industrien, til tross for at de tjener enormt med penger, driver med kortsiktige, plasterlapp-løsninger. De fokuserer på vekst og teknologiske løsninger for fortsatt ekspansjon, påpeker Stordalen.

En annen bekymring Stordalen har er de enorme avfallsmengdene som kommer ut fra hvert anlegg.

- En veterinær fortalte meg at det var 50 tonn kloakk om dagen fra hvert enkelt av de større oppdrettsanleggene som går rett i sjøen. Tenk om bøndene fikk lov til å holde på sånn. Hva om vi stedet hentet ut de enorme ressursene det her er snakk om og tok dem i bruk. Fosfater er jo en svært begrenset ressurs av enorm verdi, understreker Stordalen.

- Men fordi det lønner seg å velge det dårlige alternativet for klima og miljø, gjør man det. Reguleringene rundt oppdrettsnæringen trenger en overhaling. Vi trenger insentiver og reguleringer der det lønner seg å produsere det som er naturpositivt, og med god fiskehelse og -velferd, legger Stordalen til.

Les også: Gunhild Stordalen om klimakrisen: - Vi kan ikke vente på Russland

Her trengs det klare vitenskapsbaserte mål med en konkret plan, for i dag truer næringen naturmangfoldet, iifølge gründeren.

- Det er ikke bare villaksen, men sjøørret, kysttorsk og andre arter. Dette må ryddes opp i for at videre vekst skal bli bærekraftig.

Likevel er det ikke bare næringen som skal ha all skylden.

- Myndighetene må tilrettelegge for næringen og sikre at det lønner seg å satse på norske naturressurser istedenfor soya fra Brasil. Det må lønne seg å fokusere på god fiskehelse og lav dødelighet

Her trekker gründeren frem Færøyene.

- Der har man et system hvor man insentiverer og belønner oppdretterne for å få mest mulig levende fisk opp av havet. Her i Norge gis konsesjonene uten en helhetlig bærekraftsvurdering, påpeker Stordalen.

- Vært flinke til å kvele debatten

Først og fremst ønsker gründeren mer oppmerksomhet rundt temaet.

- Næringen har vært veldig flink til å kvele debatten.

Det er en av grunnene til at Stordalen har valgt å gjøre et dypdykk inn i forskningen og næringen.

- Hvordan skal Støre-regjeringen løse problemet?

- Løsningen ligger i at myndighetene styrer næringen over i en reelt bærekraftig produksjon. Det kan de oppnå med gode og klare funksjonskrav til produksjonen. For å ta luseproblematikken: Vi må få en vridning til produksjonsformer som ikke gir lus, og dermed reduserer eller fjerner behovet for behandling mot lus.

- Stordalen kjemper for en grundig faglig utredning som tar utgangspunkt i bærekraft, miljø, fiskehelse, fiskevelferd.

- Jeg hører at det kommer en stor utredning i mars 2023. Den er jeg spent på.

- Hva tenker du om disse laksemilliardærene? Ler de hele veien til banken eller viser de villighet til å minimere sin egen profitt for å hjelpe med klimautfordringene?

- Jeg tror på det beste i mennesker, så jeg tror ikke de ler hele veien til banken. De aller fleste føler nok at de adresserer problemene og gjør noe, men det har vært et svar vi har fått veldig lenge. «Vi jobber med det». Tallenes tale viser at veldig mye, inkludert dødelighet, ikke blir bedre. Det holder bare ikke.

Stordalen mener dagens system gjør at laksenæringen kan suge ut enorme ressurser uten å betale for det, men ansvaret legger hun på regjeringen.

- Da skjer jo selvfølgelig det uten at noen er onde. Myndighetene må rydde opp, understreker Stordalen.

LEI AV TOMME ORD: Gunhild Stordalen forventer mer av næringen og er lei av utspillet «vi jobber med det». © Leveres av Nettavisen LEI AV TOMME ORD: Gunhild Stordalen forventer mer av næringen og er lei av utspillet «vi jobber med det».

EAT Lancet Report Foto: Linus Sundahl-Djerf

- Ikke lenger noe sted å gjemme seg

Forbrukerne har også et ansvar, men trenger bedre informasjon.

- Vi må kunne gå i butikkene og vite hva som er bra laks og hva som er dårlig laks. Det krever mer innsyn og større åpenhet fra næringen. Jeg vil vite at den laksen jeg kjøper kommer fra et anlegg med lav dødelighet og god fiskevelferd, som ikke ødelegger økosystemene i havet og bidrar til å kutte klimautslipp.

- Spesielt de yngre er mer bevisste på å ta bærekraftig valg, og nå som forbrukere krever mer informasjon er det ikke lenger noe sted å gjemme seg.

Les også: Varsler bom-aksjoner over hele landet: – Jeg er kjempesint

Stordalen oppfordrer nok en gang regjeringen til å komme med en helhetlig plan.

- Vi trenger en norsk EAT-Lancet-/IPCC type analyse utført av norske forskningsmiljøer, hvor vi ser på hvordan vi kan øke selvforsyningen og optimalisere bruken av norske ressurser fra hav og land, med god dyrevelferd, mens vi så langt som mulig bidrar til å møte ernæringsbehovene til den norske befolkningen. Basert på dette, må det lages en helhetlig handlingsplan med klare mål. Den må ta tak i de områdene som nå er i gult og rødt i trafikklyssystemet for å forbedre situasjonen der. For å få til det må alle involverte parter møtes ved bordet og finne ut av alle de hindringene som er i veien for en løsning.

Politikken må henge sammen, og Stordalen trekker frem landbrukssubsidier, offentlige innkjøp, skattepolitikk og insentiver som viktige temaer.

- Det har vært en hjemmealene-fest under vann og det går ikke lenger.

I tillegg er det nettopp Norge, et av verdens rikeste land, som har unike forutsetningen for å bli best på laks på en bærekraftig måte.

- Norge har unike forutsetninger for å bli verdens beste på laks. Men Veterinærinstituttet sier det svart på hvitt, det er ikke bærekraftig slik man holder på i dag.

- Norge som et av verdens rikeste land må klinke til og ha ambisjoner som står i forhold til de pengene vi har, mener Stordalen.

- Vi må satse og vise at vi klarer å takle disse utfordringene.

- Hvis ikke Norge klarer å få orden i sysakene og rydde opp i hjemme alene-festene, hvem klarer det da? Skal vi se til Kongo eller Ghana og si at «dere må gjøre dette», avslutter Stordalen.

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon