Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Aina trives best med vindjobb på land - nå kan tusenvis av nye jobber komme til havs

Nettavisen-logo Nettavisen 16.09.2019 Magnus Ekeli Mullis
Aina Maudal var blant Norges første som gikk ut i lære som vindtekniker i 2015. Fire år senere har hun funnet seg godt til rette på land, og ser i grunn ikke for seg en karriere til havs - selv om hun synes det høres spennende ut. © Privat Aina Maudal var blant Norges første som gikk ut i lære som vindtekniker i 2015. Fire år senere har hun funnet seg godt til rette på land, og ser i grunn ikke for seg en karriere til havs - selv om hun synes det høres spennende ut.

En rykende fersk rapport viser at Norge kan bli verdensledende på flytende havvind - dersom vi handler raskt.

Som en av Norges første på Dalane videregående skoles energioperatørlinje gikk Aina Maudal ut i lære som vindtekniker i 2015. Hun har ikke angret et sekund, og ser for seg å jobbe på arbeidsplassen i Høg-Jæren vindpark lenge. 

- Mange spør meg om jeg vil jobbe andre plasser, og om jeg ser for å ville jobbe til havs i framtiden. For å være ærlig så tenker jeg ikke så mye på det. Jeg liker meg her, for her kjenner jeg de ulike historiene til vindturbinene. Jeg er en landkrabbe, og er ikke særlig vant til sjø heller, sier Maudal når Nettavisen Økonomi spør om hun kunne tenkt seg til havs dersom Norge satset på flytende havvind. 

Ifølge konsulentselskapet Menon Economics er mulighetene for norsk verdiskaping enorme på havet: I et scenario der Norge er tidlig ute for å ta en ledende posisjon innen flytende havvind, vil det være mulig å vinne 20 prosent av det globale markedet innen den voksende industrien. Det vil bety en verdiskaping på 117 milliarder kroner og jobber tilsvarende 128.400 årsverk i Norge over en periode på 30 år. 

- Flytende havvind høres enormt spennende ut. Det vil bli mye større, og jeg ville måttet jobbe med helt andre dimensjoner enn det jeg gjør i dag, sier Maudal, som til daglig sørger for at 32 vindmøller med en effekt på 73,6 MW går som de skal.


Equinor har utredet mulighetene for å forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm fra flytende havvind. Prosjektet heter Hywind Tampen, og Equinor har fått støtte av Enova for å bygge ut havvindparken. Bildet er en illustrasjon av hvordan prosjektet kan bli seende ut. Dimensjoner og avstander er ikke realistiske.
Foto: (Illustrasjon: Equinor) © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Equinor har utredet mulighetene for å forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm fra flytende havvind. Prosjektet heter Hywind Tampen, og Equinor har fått støtte av Enova for å bygge ut havvindparken. Bildet er en illustrasjon av hvordan prosjektet kan bli seende ut. Dimensjoner og avstander er ikke realistiske. Foto: (Illustrasjon: Equinor)

Tidligere i år møtte Nettavisen Økonomi Philip (20) og Irma (19), Norges første havvind-lærlinger.

Hywind Tampen ikke nok

Menon Economics mener markedet for flytende havvind kan vokse betydelig dersom aktørene finner måter å kutte kostnadene på, og forventer en økt utbygging av flytende havvind i fremtiden. Denne typen teknologi har langt større potensiale for energiutvinning enn annen type vindteknologi: 80 prosent av områdene med gode vindforhold i verden har enten har enten for dårlig bunn eller er for dype til å installere bunnfaste vindturbiner. 

Samtidig er det dårlig plass og økt motstand mot vindturbiner på land både i Norge og i Europa, og flere vil tvinges til å se til havs i nærmeste framtid, ifølge rapporten. Skal Norge bli verdensledende innen flytende havvind, mener Menon at flere ting må komme på plass:

  • Myndighetene må være tidlig ute og legge til rette for et aktivt hjemmemarked, som igjen kan utvikle en operativ verdikjede.
  • Norske myndigheter må, som i oljeindustrien, bidra til forutsigbarhet for norske aktører. 
  • Staten må tilpasse virkemidlene, som kan gi læringseffekter knyttet til havvind av kommersiell skala - som igjen kan bidra ti lat norske selskaper kan posisjonere seg i et nytt og ukjent marked.

Les mer: Bedriftene etterlyser vindsatsing: - Det er litt politisk prestisje i det nå


Statsminister Erna Solberg (H) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) overvar i august seansen da Enova gikk inn for å tildele 2,3 milliarder kroner til Equinor, som nå kan bygge ut Hywind Tampen. 
Foto: Vidar Ruud(NTB scanpix) © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Statsminister Erna Solberg (H) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) overvar i august seansen da Enova gikk inn for å tildele 2,3 milliarder kroner til Equinor, som nå kan bygge ut Hywind Tampen.  Foto: Vidar Ruud(NTB scanpix)

Nylig besluttet statlige Enova å gi 2,3 milliarder kroner til Equinor for at oljegiganten skulle bygge ut verdens største park for kommersiell flytende havvind, Hywind Tampen. Men Equinor har foreløpig ikke tatt noen investeringsbeslutning. Menon skriver at Hywind Tampen kan bli viktig for å hjelpe Norge til å bli markedsledende. Samtidig mener konsulentselskapet at Norge må bygge ut havvindparker som er er seks ganger så store som Hywind Tampen for at teknologien vår skal bli kommersielt interessant globalt.

Les mer: NVE-ansatte skjelles ut: Nå reagerer sjefen kraftig

Les også: - Disse elevene minner om arbeiderne som grep sjansen i oljeindustrien i 1970-årene

Manglende satsing kan gi over 100.000 færre årsverk

Mens Norge i et høyscenario kan ta store jafs av det globale havvindmarkedet og produsere jobber tilsvarende 128.400 årsverk og verdier for 117 milliarder, kan en manglende tidlig satsing gjøre at norske aktører havner på etterskudd. Dersom Norge ikke satser og produserer målrettede virkemidler, viser Menons analyser at industrien må nøye seg med en global markedsandel på 3 prosent. Det vil i så fall gi verdiskaping verdt 18 milliarder kroner og en sysselsettingseffekt på 19.300 årsverk i samme periode. 

Hvor fort kostnadene vil falle og hvor store investeringer som vil komme innen flytende havvind fremover vil i stor grad være avhengig av nasjonal energi- og næringspolitikk, ifølge rapporten. 

Mens vindmøller på land ikke er langt unna å stå på egne bein økonomisk, er det et stykke igjen til flytende vindmøller til havs er lønnsomt å bygge ut. Per 2018 var samlet installert vindkraft-kapasitet på 568 gigawatt (GW) på land, ifølge Global Wind Energy Council. 

I et basisscenario for flytende havvind i 2050, er Menons anslag at kapasiteten vil være om lag 100 GW. I et høyscenario vil kapasiteten øke til nærmere 140 GW. I 2018 var installert vindkraftkapasitet offshore 23,14 GW - i hovedsak fordelt på land som Storbritannia (34 prosent), Tyskland (27,6 prosent), Tyskland (19,8 prosent) og Danmark (5,7).


Aina Maudal jobber i Høg-Jæren Vindpark, som driftes av Eurus og Norsk Vind Energi. Parken åpnet i 2011 og har en samlet effekt på 73,6 MW. Samlet produksjon er cirka 230 GWh, tilsvarende forbruket til 13.000 husholdninger. 
Foto: Privat() © Leveres av Mediehuset Nettavisen A/S Aina Maudal jobber i Høg-Jæren Vindpark, som driftes av Eurus og Norsk Vind Energi. Parken åpnet i 2011 og har en samlet effekt på 73,6 MW. Samlet produksjon er cirka 230 GWh, tilsvarende forbruket til 13.000 husholdninger.  Foto: Privat()

 Les også: Staten gir milliarder til verdens første flytende havvindpark

Les også: Philip (20) og Irma (19) er Norges første havvind-lærlinger

Les mer: Næring i vekst: - Vi vil trenge 3.000 arbeidsplasser i løpet av få år

-----------------------------------------------------------

Vår mest leste sak det siste døgnet: Slutt for Adele 

Les også: - Trist at han ikke får vært tilstede selv 

Les også: 27 år gammel forsvinningsgåte løst 

Har du fått med deg denne? 

NESTE
NESTE

Prøv vår valutakalkulator 

Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra Nettavisen

image beaconimage beaconimage beacon