Du bruker en gammel nettleserversjon. Bruk en støttet versjon for å få en optimal MSN-opplevelse.

Oljefondet har milliarder i selskaper som bidrar til katastrofen i Amazonas

VG-logo VG 07.09.2019 Sven Arne Buggeland
I RØYKEN: En flokk kveg på land som ryddes og brennes av bønder i Apui i Amazonas 31. august. © Foto: Reuters I RØYKEN: En flokk kveg på land som ryddes og brennes av bønder i Apui i Amazonas 31. august.

Oljefondet har investert nær 2,5 milliarder kroner i amerikanske selskaper som knyttes til miljøkatastrofen i Brasil. 

De aktuelle selskapene produserer soya og storfekjøtt, som bidrar til avskoging og CO₂-utslipp i Amazonas. 

Organisasjonen Framtiden i våre hender er kritisk til at oljefondet og andre norske investorer tjener penger på den omstridte virksomheten.

– Vi kan ikke fortsette å bidra til eller tjene på denne miljøkatastrofen, sier leder Anja Bakken Rise.

– Krev tiltak for å bevare Amazonas

Organisasjonen mener at norske investorer må stille krav om at soya- og kjøttgigantene iverksetter konkrete tiltak for å bevare Amazonas.

– Hvis de ikke krever endringer og setter tidsfrister, bør de trekke seg ut. Det er ikke nok bare å gå i dialog med selskapene, sier Rise.

Brasil er verdens største eksportør av storfekjøtt og verdens nest største eksportør av soya, som brukes til fiske- og dyrefôr.

Rydder regnskog for dyrking og beite

Eksplosiv etterspørsel etter kjøtt og soya leder til at mer og mer regnskog ryddes til dyrking og beitemark.

– Det brenner mest der avskogingen er størst, sier professor Torbjørn Haugaasen ved NMBU, som har fulgt Amazonas i mer enn 20 år.

Jordbruksgigantene som dominerer soya- og kjøttmarkedet, er finansiert av internasjonal kapital, også norske investorer.

Norges Bank Investment Management har satset 1,9 milliarder av oljefondet på Archer-Daniels-Midland (ADM), mens 583 millioner kroner er investert i Bunge.

Begge selskapene er store innen soyaproduksjon. NBIM har også investert 23 millioner kroner i brasilianske Marfrig, som driver produksjon av storfe.

– Vi har hatt fokus på avskoging i flere år og følger den alvorlige situasjonen i Amazonas, sier direktør for eierskap i NBIM Carine Smith Ihenacho.

I 2017 startet NBIM en dialog med selskaper som kjøper og selger soya og storfeprodukter i Brasil, inkludert ADM og Bunge.

Oljefondet forventer at selskapene har en strategi for å redusere avskoging i egen og leverandørenes virksomhet og har bedt om bedre sporing av råvarer.

Oljefondet har også solgt seg ned

Oljefondet foretrekker dialog, men har også gjennomført nedsalg.

– Tidligere i år solgte vi oss ut av en soyaprodusent i denne regionen, knyttet til en kobling mot ikke-bærekraftig produksjon og avskoging, sier Ihenacho.

Oljefondet er også i dialog med banker i Brasil, Colombia, Indonesia and Malaysia for å forstå hvordan de overvåker avskogingsrisiko i sine lånebøker.

– Vi oppmuntrer også banker til å bedre sine undersøkelser før utlån, for å unngå å finansiere avskoging, sier eierskapsdirektøren i Oljefondet.

KLP: Dypt bekymret for regnskogen

Pensjonsselskapet KLP har investert 126 millioner kroner i ADM, Bunge og Cargill, som har leverandører av soyabønner fra Brasil.

– Vi er dypt bekymret for det som skjer i regnskogen i Brasil, sier KLPs leder for ansvarlige investeringer Jeanett Bergan.

KLP har henvendt seg til selskaper som handler med jordbruksråvarer fra Brasil, for å få i gang rask dialog og konkret handling.

– Vi kontakter også selskapenes største investorer og banker, med et ønske om å legge press på at selskapene ikke bidrar til alvorlig miljøskade, sier Bergan.

SLUKKER: Mannskaper fra miljøinstituttet IBAMA i Brasil forsøker å slukke brann i Apui i Amazonas 31. august, © Foto: Reuters SLUKKER: Mannskaper fra miljøinstituttet IBAMA i Brasil forsøker å slukke brann i Apui i Amazonas 31. august,

Storebrand har 100 millioner i soyaselskaper

Storebrand har aksjer for mer enn 100 millioner kroner i ADM og Bunge. De har mål om ikke å være investert i selskaper som bidrar til ulovlig avskoging innen 2025.

– Vi skal ikke investere i virksomhet som er ulovlig, skader verdifull skog eller bryter rettighetene til arbeidere eller lokalbefolkning, sier konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand Jan Erik Saugestad.

Han legger til at Storebrand vil trekke seg ut, dersom selskapet ikke når frem gjennom dialog og aktivt eierskap.

Avskogingen falt til under 5000 kvadratkilometer i brasilianske Amazonas i 2012. Siden har hugsten økt. 7500 kvadratkilometer regnskog ble lagt øde i fjor.

Landeierne i Amazonas i Brasil var tidligere pålagt ved lov å ha 80 prosent skog på eiendommen. Fra 2013 er kravet senket til 50 prosent skog.

AVSKOGING: Skog brennes ned nær byen Boca do Acre i Amazonas 24. august. © Foto: AFP AVSKOGING: Skog brennes ned nær byen Boca do Acre i Amazonas 24. august.

– Hugst og branner øker klimautslipp

– Kvegdrift driver mesteparten av avskogingen. Soyabøndene kommer ofte etter, når jorden er blitt mager, sier professor Torbjørn Haugaasen ved NMBU.

Han ser klar sammenheng mellom avskoging og brannene. I Brasil ble 30.000 kvadratkilometer skog ble flammenes rov i august, ifølge Amazonwatch.

Tømmerhugst og skogbranner frigjør karbondioksid (CO₂) som er lagret i regnskogen og bidrar til økt global oppvarming.

Vår mest leste sak denne uken: Mette-Marit: - Jeg har masse opprør i meg nå       

Les også: Klarer du statsborgerprøven?  

Les også: Skuffelse for Northug  

Har du fått med deg denne? 

NESTE
NESTE
Annonsevalg
Annonsevalg

Mer fra VG

image beaconimage beaconimage beacon